Feeds:
Innlegg
Kommentarer

UiO-brukere er fortsatt storkonsumenter av Bibsys – i hvert fall om vi skal tro tallene fra Bibsys. I fjor endte det på over 3,9 millioner Bibsys-søk av totalt 21,5 millioner for hele landet. Det gir en UiO-andel på rundt 18,5 %.

UiO og NTNU

Det er like fullt underlig at UiO ligger så mye høyere enn NTNU. Trondheim, som har nesten like mange studenter og vitenskapelig ansatte som UiO, lander på snaut 1,3 millioner søk – altså under en tredjedel av UiO. Noen som har fornuftige forklaringer? Kan det være at NTNU har mye mer real- og ingeniørfag – og at deres brukere i langt større grad søker etter e-ressurser utenom Bibsys?

Tidligere tall

I 2011 var UiO-tallene lavere, både absolutt og relativt: 3,6, millioner av totalt 22 millioner ga den gang en andel på 17 %.

For 2011 og årene før, se fjorårets bloggpost om saken på UBtinget (ps – tallene for 2011 og 2012 skal være sammenlignbare).

- Halvor

Medisinsk bibliotek planlegg ominreiing av biblioteket og har spurt studentane ved Medisinsk fakultet kva dei ynskjer seg. Nesten 300 studentar har i haust svart på spørjeundersøkinga «Kva vil du at biblioteket skal vere?».

Ordsky - ynskjeliste frå studentene

Nøygde med biblioteket
Studentane er nøygde med biblioteket, men dei har og kome med mange nyttige tilbakemeldingar på kva dei ynskjer seg.

Hysj!
Studentane synes det er for mykje støy på biblioteket, og dei ynskjer seg meir avklara grenser mellom «stillesoner» og «bråkesoner».

Pensumbøker
Det er behov for for fleire eksemplarer av pensumbøker og bøker som er mykje brukt. Mange uttrykkjer og behov for fleire og betre utvalg i anatomiske modellar.

Leseplassar og atter leseplassar
Studentane seier og at dei ynskjer seg fleire leseplassar og grupperom. Mange ynskjer seg og fleire PC-ar og skriverar.

Lengre opningstider
Lengre opningstider står og på ynskjelista. Særleg er det mange som ynskjer at biblioteket skal opne tidlegare, og halde lengre opent på kvardagane.

Mjuke sitteplassar
Mange etterspør sofa eller mjuke stolar å sitte i, for å slappe av, lese eit tidsskrift eller ei bok.

Vi vil forsøke å etterkoma studentanes behov – og er godt i gang med følgande tiltak:

  • Gratis øyreproppar til dei som vil ha mindre lyd
  • Fleire eksemplarer av pensumbøker er bestilt
  • Fleire anatomiske modellar er på plass
  • Lengre opningstider. Frå 2. januar opnar vi dørene kl 8.00 på kvardagane

- Else Dagfrid og Therese

Lansering av DUO vitenarkiv

Stine Marie Barsjø og Elin H. Frøshaug skriver:

26. oktober kunne vi endelig lansere UiOs nye vitenarkiv. DUO har byttet teknisk plattform og er nå en del av den store DSpace-familien. Lanseringen fant sted på UiOs Open Access-seminar som markerte at universitetet har fått Open Access-politikk, noe som passet bra.

Open Access-politikken til UiO går ut på at alle ansatte tilsatt ved UiO etter 1. januar 2012 plikter å avlevere en postprint versjon av vitenskapelige artikler produsert til det institusjonelle elektroniske vitenarkivet.  Videre skal de gjøre sitt beste for at avleverte vitenskapelige artikler kan gjøres tilgjengelig så snart som mulig via det elektroniske vitenarkivet på UiOs nettsted. Open Access-politikken kan leses i sin helhet her.

Vi håper nå at vitenskapelige publikasjoner etter hvert kan ta innpå antallet masteroppgaver i vitenarkivet.

Nye DUO-prosjektet har hatt en varighet på ca 2 år og det er godt at vi snart kan sette sluttstrek. Vi har arbeidet med 1) metadata i gamle DUO har blitt overført til riktige felter i DSpace 2) over 20.000 poster fra gamle DUO er vasket for uønsket tegnsetting før overføring til DSpace 3) i samarbeid med USIT er det opprettet test- og produksjonsmiljøer for DSpace   4) Cristin og StudentWeb: innleveringsportaler i nevnte systemer gir overføring av henholdsvis  vitenskapelige publikasjoner og masteroppgaver.

Selv om vi etter hvert setter sluttstrek for prosjektet, vil utviklingen av DUO på DSpace forsette. Vitenarkivet er tenkt bygget ut med tjenester for statistikk, som besøks- og nedlastingstall for hvert enkelt dokument. Vi skal få på plass permanente lenker, og lenker tilbake til artiklene i CRIStin.  Vi ønsker også å tilby eksportfunksjoner for referanseverktøy.

Vårt mål er at DUO skal være et verktøy for UiOs Open Access-politikk og et verktøy for forskere og studenter.

Hvor langt skal bibliotekene gå i forskerstøtte? Hvor er bibliotekenes ansvar i forhold til veiledere overfor ph.d.-kandidater? Skal UB’ene engasjere seg i forskernes publiseringsvirksomhet? Skal UB’ene ha en rolle i oppbevaring og registrering av forskningsdata?

Møte på Voksenåsen
Dette var blant spørsmålene som ble stilt under det andre fellesmøte for ledergruppene ved UB’ene i København, Stockholm, Helsingfors og Oslo. Det første møtet ble holdt i København 8.-9. september 2010, denne gangen var UB Oslo arrangør. 13. september satte vi oss på Holmenkollbanen for å dra til Voksenåsen. Nydelig høstvær medførte at vi fikk vist våre utenlandske gjester vår flotte by.

Forskerstøtte
Den første dagen konsentrerte vi oss altså om forskerstøtte, utfordringene til bibliotekene og hvordan vi skal utvikle tjenestene til forskerne. Eystein Gullbekk, leder av UBs Gruppe for forsknings- og undervisningsstøtte, ledet oss gjennom dagen. Han tok utgangspunkt i resultatene fra prosjektet «Information Management for Knowledge Creation». Med en talefør forsamling var det mange kommentarer og spørsmål.

Strategi og organisering
Andre dagen var temaene «Strategi for framtiden» og «Hvordan organisere biblioteket for å møte framtiden». Flere påpekte at overgangen til digitale ressurser fører til at universitetsbibliotekene står ved et veiskille. Vi har en utfordring i å synliggjøre vår merverdi for universitetene nå «når alt ligger på nettet». Også her var det uenighet om strategier og om hvor offensive bibliotekene skal være.

Realfagsbiblioteket
Seminaret ble avsluttet med reise til Blindern og omvisning på Realfagsbiblioteket, hvor Live Rasmussen fortalte entusiastisk om hvordan de utvikler biblioteket.

Den finske kontigenten tok etter Realfagsbiblioteket en sveip med Halvor innom GSH og HumSam-biblioteket.

Utveksling
Det er svært lærerikt å møte våre kollegaer fra de andre nordiske landene. Innledninger og diskusjoner setter i gang nye tanker og gir oss nyttige innspill i vårt videre arbeid for å utvikle UB Oslo. Vi har mye å lære av de andre, vi har mye å lære bort.

Helsingfors neste gang
Det var enighet om å fortsette med treffene. Neste år er vi invitert til Helsingfors Universitetsbibliotek, hvor vi bl.a. skal få se deres nye hovedUB, også kalt Kaisa House – åpnet så sent som i forrige måned.

- Halvor og Randi R.

- Forskarbloggen

Våre kolleger ved Stockholms Universitetsbibliotek satser – som oss – på økt innsats mot forskerne. Som ledd i det har de nylig tilsatt en forskerkoordinator, Thomas Neidenmark, som bl.a. har etablert bloggen «Forskarbloggen«. 

Bloggen henvender seg til forskerne under kategoriene Open Access, Humaniora, Samhällsvetenskap, Nyheter, Forskarporträtt og Naturvetenskap.

Det heter i den første bloggposten fra november i fjor bl.a. følgende:

Forskarbloggen får bli en röst för alla de strävanden vid Stockholms universitet som syftar till att stödja och underlätta för forskare – vilka verktyg forskare från olika discipliner behöver, vad som är på gång på universitetet, i Sverige och i andra länder som är viktigt för forskare att känna till.

I bloggposten presenterer også den nye koordinatoren seg.

Så ta en titt, det er mye interessant og relevant å finne i «Forskarbloggen»!

- Halvor

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

- Halvor

Kai A. Olsen prøver med økonomisk teori å forklare hvorfor det skulle være enkelt å lage nasjonale løsninger for det digitale bibliotek. Universitetene og høyskolene vil stå sterkere om de forhandler samlet. Det er riktig og det gjøres!

På vegne av 145 deltagerinstitusjoner fra offentlig sektor forhandler Cristin (cristin.no) frem 26 lisensavtaler med ulike leverandører. Helsebiblioteket.no kjøper inn en rekke kunnskapsressurser og gjør disse tilgjengelig via nettstedet helsebiblioteket.no. Universitetsbibliotekene arbeider kontinuerlig sammen med Cristin og Helsebiblioteket for å skaffe de beste digitale løsningene til lavest mulig pris. De ulike universitetene og høyskolene har ulik fagportefølje. De kompletterer derfor med egne lisensavtaler ut ifra eget behov. Ukritisk å kjøpe nasjonal tilgang vil bli svært kostbart.

Olsen mener at studenter og forskere må søke ut informasjonen selv, og at det dreier seg om å håndtere søkeverktøyene. Men forskning handler om kvalitet. Studentene må ha ferdigheter innen innhenting, sortering, kritisk vurdering av informasjonen, samt referanseteknikk og grensedragning mot plagiat. Her har universitetsbibliotekene en helt sentral oppgave. Våre studenter ser behovet for informasjonskompetanse og møter opp på de mange studieintegrerte bibliotekkursene.

Olsen hevder at han har tilgang til all informasjon – helt uavhengig av biblioteket. I motsetning til Kai A. Olsen har mange forskere, undervisere og studenter skjønt at det er gjennom biblioteket de får tilgang til de enorme vitenskapelige informasjonsressursene som ligger på Internett.

Forfattere:
Ole Petter Ottersen,  rektor, Universitetet i Oslo
Petter Laake, styreleder, Universitetsbiblioteket i Oslo

Først trykket i Aftenposten, 05.09.2012, s. 7.

Et tidligere innlegg i debatten er  gjengitt i posten:  Et bibliotek for fremtiden!

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 29 andre følgere