“Alle nødvendige systemer etablert”

Jeg har såvidt kommet noen sider på vei i første bind av Karl Ove Knausgårds store epos “Min kamp” fra 2009. Etter få sider finner jeg følgende:

”Når oversikten over verden blir større, blir ikke bare smerten den forårsaker mindre, men også meningen. Å forstå verden er å stille seg i en bestemt avstand til den. Det som er for lite til å se med det blotte øye, som molekyler og atomer, forstørrer vi opp, det som er for stort, som skysystemer, elvedeltaer, stjernebilder, forminsker vi. Når vi så har brakt det innen våre sansers rekkevidde, fikserer vi det. Det fikserte kaller vi kunnskap. Gjennom hele barndommen og ungdommen strever vi for å opprette den korrekte avstanden til ting og fenomener. Vi leser, vi lærer, vi erfarer, vi korrigerer. Så kommer vi en dag til det punktet hvor alle nødvendige avstander er satt, alle nødvendige systemer etablert. Det er da tiden begynner å gå fortere. Den møter ikke lenger noen hindringer, alt er satt, tiden flommer gjennom livene våre, dagene forsvinner i vill fart, før vi vet ordet av det er vi førti, femti, seksti… Mening trenger fylde, fylde trenger tid, tid trenger motstand. Kunnskap er avstand, kunnskap er stillstand og meningens fiende.”

Søren meg noe å tenke på, kanskje særlig for oss i bibliotek som nettopp skal fiksere, etablere systemer, fjerne hindringer, bringe kunnskap “innen våre sansers rekkevidde”… Og desto mer når informasjonen blir mer og mer kvikksølvaktig og hvor vi må tåle (noe) kaos.

- Halvor

Broadfield?

Sungame spør om mer informasjon om A Broadfield. Det er ikke stort å finne. Jeg kom tilfeldig over ham ved å bla i 1953-årgangen av “Norsk årbok for bibliotek og forskning” hvor Rebekka Hammering Bang har artikkelen ”Vesteuropeiske tanker om bibliotekaryrket”. Hun har i artikkelen bl.a. en bred og kritisk omtale av Broadfields bok ”A philosophy of librarianship” fra 1949, men kommer ikke med noen opplysninger om forfatteren.

Jeg har fått hjelp av kolleger og selv lett litt rundt i vårt store bibliotek, googlet og søkt opp i databaser. Dette er gutten sin som har gjemt seg bort. I alle fall, her er resultatet, kildene er ”The writers directory 1974-1976” (1973) og ”The writers directory 1984-86” (1983):

Aubrey Alfred (Alan) Broadfield var brite, født i 1910 (og, får vi anta, død en gang etter 1974). Han arbeidet som ”local history librarian” i Leicester fra 1937 til 1975. Ved siden av “A philosophy of librarianship” skrev han i 1946 ”The philosophy of classification”. Nasjonalbiblioteket har begge disse bøkene, UB i Trondheim har filosofiboken. Senere publiserte han ”Leicester how it was” i 1972 og ”The chapel of William Wyggeston’s Hospital” i 1974. Disse titlene er ikke registrert i Bibsys.

Jeg har ikke funnet noe bilde av av hr Broadfield. Bildet viser hans arbeidsplass i Leicester. Noen som har mer?

 - Halvor

Ikke til utlån

“Bibliotekar kunde enhver lærd Mand blive, Opgaven var at ordne Bøgerne og passe paa, at de ikke ble for meget benyttede” skrev fhv Overbibliotekar Dr.phil H.O. Lange i 1927 om tidlige tiders bibliotek.
Dessuten: ”Hvis Bøger ikke er Genstand for forstaaende og kærligt Tilsyn og Behandling, vil de lidt efter lidt forgaa”.

- Halvor

Tenk stort!

“American libraries are so to speak manned by women. In 1940 nearly nine-tenths of librarians were women. This sex, with noteworthy but not always well-known exceptions, does not think on a world scale. The same is true of the opposite sex. The only difference is that narrow-minded men gain more power and authority than narrow-minded women, and are therefore more dangerous” (Broadfield 1949).

- Halvor

Nasjonalbibliotekets lange fødsel

”Hvorfor fikk Norge et fullt fungerende nasjonalbibliotek først i 2005?” spør forsker Marianne Takle i boken Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket som kom ut i går. ”Hvorfor skjedde det ikke i 1905, da den nasjonale begeistringen var på sitt sterkeste?”

Nota Bene
Forfatteren er forsker ved NOVA, men arbeidet som fagreferent ved NB 2005-2008. Hennes blodferske bok er på 209 sider og er første utgivelse i Nota Bene: Nasjonalbibliotekets skriftserie.

Innhold
Boken har fem deler utover innledning og oppsummering:

* Nasjonen som et system av institusjoner
* Det nasjonale i biblioteket 1811-1979
* Nasjonalbibliotekavdelingen i Mo i Rana 1980-1989
* Nasjonalbibliotekavdelingen i Oslo 1990-2004
* Det kulturelle og digitale nasjonalbibliotek 2005-2009

Underordning og etablering
Størstedelen av boken dreier seg om perioden fra 1980 og frem til i dag. ”I perioden 1811 til 1980 ble det oppfattet som helt naturlig at de nasjonale bibliotekoppgavene skulle ligge under Universitetsbiblioteket,” skriver hun oppsummeringsvis på s 178. Takle kaller perioden 1811-1980 for underordningsfasen. Men ved ”inngangen til 1980-tallet var Universitetsbibliotekets situasjon forandret. Institusjonen var presset, det høyere utdanningssystemet hadde ekspandert, og mediebildet var endret”. Årene 1980-2005 kaller forfatteren etableringsfasen, preget som den var av institusjonelle, medietekniske og ideologiske endringer.

Posisjonering
Perioden fra 2005 – året da NB flyttet tilbake til de vakkert rehabiliterte og utvidete lokalene på Solli plass – karakteriseres som posisjoneringsfasen, hvor NB har lagt ned store ressurser i å posisjonere seg fagpolitisk, teknologisk og kulturelt. Særlig betydningsfullt er opprettelsen av det digitale NB.

NB og UB
Jeg har selv kun rukket å bla i boken. Den virker interessant og viktig for alle som er det minste opptatt av NBs rolle i det bibliotekfaglige og generelt kulturelle landskapet. Og ikke minst for oss ved UBO som har en lang felles historie med NB helt frem til 1999 og åpningen av Georg Sverdrups hus – noe som ble markert med et felles seminar og festligheter samtidig med at boken kom ut.

Som landets to største fagbibliotek i samme by har vi mye bra fremtid sammen.

- Halvor

Biblioteket på Facebook

Det juridiske fakultetsbibliotek har etablert en tilhengerside på Facebook, inspirert av Bibliotek for medisin og helsefag og Det odontologiske fakultetsbibliotek som var først ute med dette på UBO. Vi tar i bruk Facebook fordi vi tror dette er en måte å nå brukerne våre der de er. Vi vet at svært mange av studentene er på Facebook, i tillegg til en del ansatte på fakultetet og andre venner av biblioteket. På en uke har vi fått 240 tilhengere, og er godt fornøyd med responsen.

Hva bruker vi Facebook til? Jo, vi ønsker å presentere bibliotekets tjenester og ressurser, rett og slett minne brukerne våre på hva de som studenter og ansatte har tilgang til både på fakultetet og ved oppkobling hjemmefra. LibQual viste at mange ikke er klar over muligheten til å få tilgang til databaser hjemmefra, så dette var noe av det første vi informerte om. I tillegg til databaser og tidsskrifter vi abonnerer på og som kun er tilgjengelige for ansatte og studenter har vi mange gratis internettressurser å tilby. Disse har vi samlet i Juridisk nettviser, som er en godt bevart hemmelighet for mange. Vi kommer til å annonsere kurs, legge ut nye bøkerog dele nyttige tips og råd.

I gjeldende årsplan for UBO  heter det at ” UB skal gjøre bibliotekets tjenester mer synlige, brukervennlige og lettere tilgjengelige for forskere og studenter ved UiO”. Et tiltak er da å gjøre bibliotekets tjenester mer synlige på f. eks Facebook og andre tjenester som brukerne anvender. Foreløpig er dette i utprøvingsfasen for oss, og vi må samle erfaring for å vurdere om dette faktisk er en måte å formidle på som fungerer. Uansett så er det et supplement til UB sitt nettsted, X-port og andre steder hvor ressursene våre samles og presenteres.

Vi håper å få tilbakemeldinger fra våre “tilhengere” på om dette er nyttig, og vi ønsker å være i dialog med brukerne våre på Facebook som andre steder. Nå har vi kastet oss ut i det, og håper at vi kan nå noen flere med alt biblioteket har å tilby!

UBO på Facebook:

Bibliotek for medisin og helsefag

Det odontologiske fakultetsbibliotek

Det juridiske fakultetsbibliotek

-Randi Halveg Iversby

Tipitaka til Humsam

Universitetsbiblioteket i Oslo ved Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap mottok mandag 2.11 høytidelig en kongelig gave fra thailandske Dhamma Society. Gaven er en nyutgivelse av den komplette Tipitaka, ‘De tre kurver’, samlingen av de buddhistiske kanoniske skrifter. Den omfatter vinaya pitaka som er regler for munker og nonner, sutra pitaka som er ulike tekster som tilskrives Buddha selv og abhidharma pitaka, den senere systematiske utlegning av læren.

Tipitaka ble første gang trykket i årene 1893-1894 etter kun å ha eksistert på palmeblader gjennom et par tusen år. UB eier et av disse settene på 39 bind, en gave til Det kongelige Frederiks Universitet fra kong Chulalongkorn av Siam i 1896, et i dag meget sjeldent verk. Teksten er på det liturgiske språket pali og er trykket med thai-tegn.

Nyutgivelsen er fortsatt på pali, men trykket med latinske bokstaver. Verket finnes også som e-bok.

Vil du lese mer? På engelske Wikipedia er det en fin artikkel om Tipitaka. Se ellers Dhamma Society’s nettsider. Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap, GSH, har dessuten mye litteratur på pali (sammen med orientalske språk i fjerde etasje) og om buddhisme (sammen med religion i tredje etasje).

- Halvor

Kindle til Norge – revolusjon neste?

Tirsdag holdt Fritt ord og Norges faglitterær forfatter- og oversetterforening et seminar med tittelen Kindle – revolusjon i bokmarkedet. Trond Andreassen fra NFFO, Gilse Hannemye fra Institutt for informatikk, UiO og Eirik Newth holdt først korte innlegg, før en paneldebatt avsluttet det hele. Forandledningen er altså at Kindle, Amazons lesebrett, ble lansert i 100 land den 19. oktober, deriblant Norge, og at en samlet bok- og forleggerbransje nå enten frykter for fremtiden eller ihvertfall ser at her må noe drastisk gjøres. Både lanseringen og seminaret har fått mye oppmerksomhet i media, og selv om arrangementet var lite annonsert i forkant, var det smekk fult. Dette angår med andre ord de fleste innen bok- og forleggerbransjen.

Selv om det var NFFO som sammen med Fritt Ord arrangerte seminaret, var det i all hovedsak fokus på skjønnlitteratur. Det var faktisk så lite fokus på faglitteratur og UH-sektoren at det var først i etterkant at jeg ble klar over hva NFFO egentlig stod for..

Eirik Newth selv og Frank Paul Silye fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO har utførlig blogget om seminaret, og jeg synes det samlet sett oppsummerer godt innleggene og debatten. Jeg vil bare trekke frem Gisle Hannemyrs gode illustrasjon om hva Kindle handler om (Sergio Leones Den gode, den onde og den grusomme):

Il buono:  Billig lesebrett og billige bøker. Brukervennlig og enkelt.

Il brutto: Du binder deg til bare en leverandør av ebøker

Il cattivo: Ønsker du å bytte teknologi, mister du alle bøkene dine.

-Håvard Kolle Riis

Det klikker for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek

Husker dere 10 i skuddet? Et mentometersystem kan ha mange bruksområder – også undervisning i informasjonskompetanse. Vi vil presentere våre erfaringer for alle interesserte på et frokostmøte senere i semesteret.

Fra Bente Rasch:
Klikkere i undervisning har vært brukt en stund, og inspirert av Prof. Malthe-Sørenssens klikkerundervisning på Fysisk institutt, kjøpte Matnat-biblioteket i sommer inn klikkere. Klikker-systemet består av et enkelt program som arbeider sammen med Power-Point,  en radiomottaker (som kan betjene opptil 2000 klikkere) og selve klikkerne -  som ser ut som fjernkontroller.

Poenget med å ta i bruk klikkerne er å kunne aktivisere større grupper av studenter. Vi vet jo alle hvor vanskelig det kan være å få studentene interessert når vi står i et stort auditorium med bare PowerPoint til hjelp. Men nå er det slutt på kjedelig undervisning! Studentene svarer  på spørsmål ved hjelp av klikkerne, og de får umiddelbart se fordeling av svaralternativene på lerretet.  Læreren kan selv bestemme hvor lang tid studentene får før de må svare, og i den tiden kan de enten tenke  for seg selv, eller samarbeide med andre i en summegruppe. Spørsmålene kan være av typen ”multiple choice” eller ”true or false”. Studentene svarer helt anonymt. På klikkerundervisningen i BIO1000 (Bachelor)  var det et stort flertall som svarte at de likte undervisning med klikkere.
En annen fordel med klikkerne er at lærerne kan stille spørsmål som viser studentenes læringsutbytte. Det er jo ellers vanskelig for biblioteket å måle dette. Dette kan for eksempel skje ved spørsmål på slutten av forelesningen som : ”Fikk du til søking i BIBSYS?” – ”Finner du artikler i BIBSYS?”.  Selv om det kommer inn elementer som kan gjøre svaret usikkert, får man iallfall en pekepinn om læringsutbyttet.

Å bruke det tekniske utstyret ert enkelt, men det krever en god del forberedelse å stille de riktige klikker-spørsmålene. Studentene kan også svare noe annet enn det man forventer, og forelesningen kan ta en annen vei enn det man egentlig har forberedt.
Men alt i alt er vi fornøyd så langt! Andre som er interessert i dette, kan ta kontakt med en fra vår klikkergruppe,
Viola Kuldvere, Mari Lundevall, Bente Rasch

Videre informasjon om Matnats klikkerprosjekt ligger her :
http://www.ub.uio.no/umn/undervisningsgruppa/klikkerprosjekt.html

Å være dannet er som å være formet

”Det å lese bøker, former en på en bestemt måte. Omgangen med bøker former oss på en måte som oppfattes som positivt,” uttalte kollega Sigmund Nesset ved UB Tromsø til festmiddagen på fagreferentseminaret i 1998. “Å være dannet er som å være formet.”

Boklig dannelse
Boka utvikler vår evne til oppmerksomhet, oppmerksomheten har med dannelse å gjøre, ifølge Nesset, og kjennetegnes ved fordypelse, gjennomtenkning, abstraksjonsevne, fantasi og skepsis. ”Jeg tror at det intellektuelle individ, formet mellom renessansen og la oss si andre verdenskrig, er tuftet på boka, både som form og metafor (…). Dannelse tar tid; den boklig dannede er et modent menneske” fortsetter han.

Digital dannelse?
Men finnes det en digital dannelse, forskjellig for den boklige? Kanskje Nesset gir noen stikkord til svar, apropos UBtinget-innlegg om Stille rom og om Dannelse og bibliotek. Nesset er i 1998 ikke i tvil om at vår digitale hverdag former oss. Og at noen av de boklige dyder er alvorlig truet. Men han tror at andre dyder kan utvikles, som:

* årvåkenhet – mot forandringer og bevegelser i bildet
* hurtighet – stadig nye ting på skjermen
* oppfinnsomhet – fantasiens nære slektning
* fleksibilitet – vi vet sjelden hva som blir det neste foran skjermen, vi er forberedt på hva som helst
* åpenhet – er vår holdning på nettet
* optimisme – og ikke dannet skepsis
* overflatiskhet – vandringen på nettet, også kalt surfing, til stadig nye områder

Den digitalt dannete
”Den digitalt dannede har”, avslutter Nesset, ”en selvfølgelig fortrolighet med de digitale medier. Men på samme måte som det er viktig for den boklig dannede å vite når han skal lukke boka og se ut i verden, er det viktig for den digitalt dannede å vite når han skal logge seg av”.

Digital dannelse i Wikipedia
Wikipedia definerer dannelse som ”en persons sett av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint. Dannelse er et språklig, kulturelt og historisk betinget begrep med sammensatt betydning, men kan ofte erstattes med synonymer som «forfinethet», «kultur», «fostring» og «god oppdragelse»”.

Wikipedias artikkel om digital dannelse, knytter dannelsesbegrepet opp mot Humboldts dannelsesbegrep (”Bildung”) hvor dannelse ”dreier seg om «å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning». Den digitale dannelsen oppstår dermed i det vi benytter IKT for å realisere Humboldts dannelsesideal. Med andre ord, digital dannelse kan forstås som «å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT»”.  Karakteristika for den digitale dannelse blir i følge Wikipedia  å være faglig meningsprodusent i nettoffentligheten og respektere andre på nettet.

Mer å lese
Søk på frasen ”digital dannelse” gir pt 5290 treff i Google, føyer vi til ordet bibliotek til frasen, står vi igjen med 495 treff. Noen av disse inneholder tanker som går like inn i vår tilværelse, for eksempel Nessets.

- Halvor