Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘fri tilgang’

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

Fotojuss

Fotojuss er komplisert. Mange institusjoner i abm-sektoren sitter på fotosamlinger. Hva er lov og hva er ikke lov å gjøre med fotoarkiv og fotosamlinger i arkiv, bibliotek og museum?

Heftet som ble til en bok
En seksjonsleder i Norsk kulturråd og to jurister i NB planla for noe tid siden å lage et lite hefte på 15-20 sider som skulle fortelle hva vi i abm-sektoren kunne gjøre (altså ikke hva vi ikke kunne gjøre). Resultatet ble en flott og relevant illustrert bok på 124 sider som ble lansert 13. februar. Boken kan du få gratis tilsendt fra Norsk kulturråd – eller du kan lese/laste ned fra nettet der den er i pdf-format.

Boken har syv kapitler
(1) Prinsipper for bildebruk i arkiv, bibliotek og museer, (2) Fotografi og opphavsrett, (3) Motivbeskyttelse og personvern, (4) Andre lovbestemmelser, (5) Ekspempler – klarering i praksis, (6) Hjelpemidler og (7) Kilder og litteratur.
Og forfatterne er juristene Kristine Farstadvoll og Maria Jongers sammen med Kristin Aasbø (alle NB), Tor Breivik og Åse Lange (begge fra Riksarkivet) samt Bjørn Bering, Eli Solberg og Per Olav Torgnesskar (fra Norsk Kulturråd).

Et supplement
Jussen gir ikke alle svar, heter det i boken. «Praksis må i noen grad defineres på basis av tolkninger, faglig skjønn og sektorens overordnede verdier og mandat. det er altså behov for en policy som supplement til lovverket. Vi starter med supplementet» (s 7).

UB og foto
UB har ikke fotosamlinger, men boken er like fullt relevant for oss: hvilke bilder kan brukes på hvilken måte på våre nettsider, hva kan studentene bruke i sine arbeider, hva med tilgjengeliggjøring i DUO? Hva med bilder som ikke er fotografier? Og så videre. Boken er et solid bidrag et godt stykke på veien til juridisk oppklaring.

«Kritisk eller vitenskapelig fremstilling»
Særlig interessant – og noe uavklart – er bruken av bilder og fotografier «i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter» som det heter i Åndsverklovens § 23 hvor bestemmelsen også hjemler «rett til gjengivelse i maskinlesbar form» når det gjelder «en ikke-ervervsmessig gjengivelse». Faller da studentavhandlinger med slik bruk innenfor eller utenfor bestemmelsen? De lærde strides… UiO og Kulturdepartementet sier nei, slik bruk kan ikke tillates.

– Halvor

Read Full Post »

Erland Kolding Nielsen og Niels Mark skrev i 2005 i Festskrift til Karl Krarup at omstillingsprosessen fra papir til it fortsetter. Dog: ”Det er store samlinger af trykt materiale, der fortsat skal bevares og formidles, men det hybride bibliotek er både et fysisk sted med det samlinger og et sted på nettet”. Men forandringen er, ”at fokus i bibliotekets virke, som det sloganagtigt formuleres, i den digitale tid er flyttet ’from collection to connection’”.

Hvor skal det bli av oss?
Det engelske slogan, denne gang i flertallsformen ”from collections to connections”, dukket opp igjen på NBFs, Bibsys’ og UBOs opphavsrettskonferanse 1. februar. Danske Harald von Hielmcrone foredro om Digital Libraries og var pessimistisk mht det digitale biblioteks fremtid. Kontrollen over kunnskapen privatiseres, mener han, bibliotekene mister kontrollen over autentisitet og innhold, over stabiliteteten og over lagringen. Det offentlige er ikke aktive nok for å sikre det digitale, jussen henger ikke med, de kommersielle kreftene er for sterke. Han konkluderer med at biblioteket som ”a basic public infrastructure is in danger of disappearing. Publishers will provide for new content, and Google will take care of the rest”. Dessuten vil markedskreftene “endanger the long term preservation of and access to our literary heritage” – ved siden av at “there will be no guarantee that published works will continue to be available to the public”.

Forandringer
von Hielmcrone foreslår tre nødvendige forandringer:
1. ”Legal deposit of electronic publications”
2. “The revival of UAP (=Universal Availability of Publications) and the commitments to make the national literature available to users in other countries”
3. “The implementation of an exception to the author’s right to control the communications to the public or making available to the public of their works when the works are no longer communicated to the public or made available to the public by the author or publisher”

Må alt forandres?
Det er spennende tider… For å vende tilbake til Kolding Nielsen og Niels Mark til slutt, de viser i sin artikkel – som har tittelen En revolutions historie i overblik – til forfatteren Lampedusas utsagn om at «alt må forandres for, at alt kan forblive som det er». Vi får se. Vi er i endring, men er vi i en identitetskrise? Vi er i hvert fall utsatt for sterke markedskrefter, vi har mye å passe på, og utfordringene blir ikke mindre.

Mer
von Hielmcrones presentasjon på powerpoint kan sees her. Se også andre innlegg på Norsk bibliotekforenings referat.

– Halvor

Read Full Post »

Vi sakser fra Innst.S.nr 354 (2008-2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om klima for forskning. – St.meld. nr. 30 (2008–2009):

«Komiteen viser til viktigheten av universitetsbibliotekene som kunnskapsbase og møtested. Det må være et mål at universitetsbibliotekene til en hver tid har et fullverdig utvalg og på denne måten kan fungere som de kunnskapsbasene de er intendert å være. Komiteen har merket seg redegjørelsen vedrørende universitets- og høyskolebibliotek i St. meld. nr. 23 (2008–2009), og at bibliotekene har gjennomgått store endringer de siste årene. Komiteen merker seg særlig den store veksten i digitale abonnementer ved disse institusjonene, og behovet for tilfredsstillende statlig finansiering i denne sammenheng. Komiteen legger til grunn at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan universitets- og høyskolebibliotekene kan utvikles videre på en best mulig måte, og at man sikrer ressurstilgangen for disse bibliotekene i tråd med nye og endrede oppgaver og forutsetninger.»

Les videre om signaler om tilgang til vitenskapelige artikler, open access, nasjonale abonnementsordninger.

– Halvor

Read Full Post »

UiOs IT-konferanse tok sted i Charlottenberg i Sverige 4.-5. juni, og årets tema var «IT-støtte til primærvirksomheten, altså forskning og utdanning, inkludert formidling.» Hensikten med konferansen er at den skal «bidra til samspill i IT-organisasjonen både faglig og sosialt.» Det synes jeg den lykkes godt med, den skaper er fin arena for å treffe personer som jobber med beslektede oppgaver ved andre enheter ved UiO. Flott å se at alle de lokale IT-ansvarlige ved UB var tilstede!

Programmet var relativt variert, med flere parallelle sesjoner, fra det rent tekniske til mer overordnet og strategiske. Stine-Marie Barsjø presenterte UBs arbeid med open access/fri tilgang: DUO, egenarkivering og Fritt, mens undertegnede presenterte UBs tjenester til støtte for forskning og utdanning.

Ellers er det verdt å nevne at vi ved tidligere IT-konferanser har vært langt fra så synlige som vi var iår. To presentasjoner og UB nevnes i flere sammenhenger, blant annet i IT-direktørens innledning. Jeg er ganske sikker på at det skyldes at vi i langt større grad enn tidligere er synlige og tydelige på at vi ønsker å påta oss et større ansvar i det å utvikle nettopp tjenester til støtte for forskning og utdanning ved UiO

-Håvard

Read Full Post »