Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Strategi’

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

Etter ferien finner jeg ”Kompassriktning: 2000-talet: festskrift till Catarina Ericson-Roos” i posthyllen. Mottakeren av festskriftet gikk i sommer av med pensjon som överbibliotekarie ved Stockholms Universitetsbibliotek (SUB) etter mange år som en meget driftig, dyktig og synlig person i det akademiske biblioteklandskapet. Dessuten er hun hyggelig, smilende, utadvendt og inkluderende. Så det er høyst fortjent og passende at hun mottar dette flotte festskriftet, redigert av kolleger ved SUB.

Redaksjonskomitéen – som består av hovedredaktør Eva Enarson sammen med Leif Friberg og Wilhelm Widmark – har samlet 18 artikler, ved siden av tabula gratulatoria, forord (av rektor ved SU) og forfatteropplysninger over 277 sider med mange fine bilder og illustrasjoner.

Artiklene er med ett unntak forfattet av kolleger – eller tidligere kolleger – ved SUB eller Stockholms Universitet (SU). Innholdet tar utgangspunkt i hennes virke. Her er bibliotekhistorie, bibliotekhistorier, bokhistorier, bibliotekarbilder.

Dessuten finner vi et spennende intervju med Catarina: ”At söka sig framåt: ett samtal om ledarskapets äventyr” hvor hun bl.a. forteller om sin begeistring om polfareren Ernest Shackleton og hans lederstil og hvilken betydning det hadde for at de alle kom hjem etter forlis og overvintring. (De av leserne som ikke måtte kjenne til Shackleton og hans ferd i småbåt over Sydishavet til Sør-Georgia, har litt av en historie å glede seg til.) Catarina har vært riktig leder til riktig tid ved SUB, målbevisst, ”ingjuta förtroende och mod, jobba långsiktigt”. UBs ledergruppe hadde henne så sent som i vår på et inspirende besøk hvor hun fortalte om endringsprosessene ved SUB, basert på hennes «Att processa processer: om organisation och delaktighet».

Les mer om festkriftet i SUs Diva-portal.  Skriftet er utgitt av SUB og finnes selvfølgelig også i e-utgave som pdf-dokument.

-Halvor

Read Full Post »

Kvalitetsreform?
Diskusjonen om universitetet, dets innhold, formål og fremtid løper – særlig nå når ”Kvalitetsreformen” har fått virke i over syv år. Sentrale stikkord er nyttetenkning, gjennomstrømning, effektivitet, byråkrati, kontroll. Bannerfører i kritikken er ikke minst professor Bernt Hagtvet som i kronikken ”Tiden er inne for radikal universitetsrefom” i Dagens Næringsliv 22. september tar til orde for ”ti bud for en kommende nødvendig universitetsreform”.

Ex.phil og biblioteket
Hans 2. bud – full restaurering av ex.phil – går like inn i vår virksomhet. Han skriver at gjeninnføringen i tradisjonen fra Arne Næss også bør ”inkludere kurs i bibliotekkunnskap og informasjonssøk på nettet”. Vi bukker og neier.

Yrkesstolthet
Hagtvet gjør også en visitt til administrasjon og ledelse. ”Det er de vitenskapelige som skal ’lede’, sammen med de kollegial organer”, skriver han og fortsetter: ”Administrasjonen skal finne sin yrkesstolthet i å hjelpe til med å gjøre forskning, undervisning og formidling bedre. Den som blir såret av dette er kommet på feil arbeidsplass.” Eller som det heter i UBs nye strategi frem mot 2020: ”Universitetsbiblioteket er en viktig del av universitetets forskningsinfrastruktur og har som sin fremste oppgave å bidra til at UiO når sine mål.” Og: ”Universitetsbiblioteket har en sentral rolle i utviklingen av læringsmiljøet på universitetet.”

Styringsideologi – mistillit og kontroll
Noen dager før Hagtvets kronikk skriver lederen i Studentparlamentet ved UiO Aksel Braanen Sterri i Aftenposten om mistillit mellom forskere og statsråd. Hagtvet vil helt sikkert skrive under på hans påstand om at forskernes ”innsats i samfunnsdugnaden ikke lenger (er) gjengjeldt med frihet og fleksibilitet, men erstattet med mistillit og kontroll” – noe som fører til ”økt byråkrati og mindre tid til universitetenes kjerneoppgaver”.

Også på UB merker vi at økt bykåkrati tar mer og mer tid. Kontrollsystemene rulles ut,  bak lurer Riksrevisjonen. Samtidig blir også UB offer for presset om sparing i Sentraladministrasjonen som vi er en del av. Paradokset blir altså at UB – som har gått ned mange titalls stillinger de senere årene – skal bidra til å spare ytterligere i en Sentraladministrasjon som vokser.

– Halvor

Read Full Post »

Kursen for de neste intet mindre enn ti årene er staket ut. Strategi2020 ble vedtatt på UiOs styremøte nylig, jfr melding. Vedtaket var som foreslått i utkastet. Se også omtale mv.

UB i UiO-strategien
Biblioteket er viktig, i UiO-strategien heter det bl.a:

«Tilgang til fremtidsrettet infrastruktur, særlig i form av IKT- og bibliotektjenester er en forutsetning for høy kvalitet» (s 4). Ja, absolutt.
«UiO skal ha betydelig publikumsrettet virksomhet, blant annet gjennom museene, biblioteket, økt samhandling med Oslo kommune, byens befolkning og regionens næringsliv» (s 8). Betydelig publikumsrettet virksomhet – betyr det mer enn i dag?
«I de første fem årene av strategiplanen vil universitetet prioritere en oppgradering Vilhelm Bjerknes’ hus til bibliotek og læringssenter for realfagene» (s 10). Fem år? Det må gå fortere!
Videre merker vi oss at prioritet «…skal gis til arbeidet med bevaring og synliggjøring av vitenskapelige publiseringer i åpne, institusjonelle arkiver og til Open Access-publisering» (s 7). Vi er i gang, UiO vil følge opp, vi krysser fingrene. 

UB-strategi 2020
Og vi er i gang med vår strategiplan for samme periode, et utkast er ute til høring hos alle ved UB – etter et allmøte sist mandag. Fristen for høring er 18. mai.

Så kom igjen UBO-er, la din stemme bli hørt!

– Halvor

Read Full Post »

«In the short term, we tend to overestimate technology, and in the long term, we tend to underestimate technology» sier science-fictionforfatteren og vitenskapsmannen Arthur C. Clarke.

I den norske Wikipedia-artikkelen om Clarke refereres hans «tre regler for å spå om framtiden, kjent som ‘Clarkes tre lover’:

1. Når en anerkjent, eldre vitenskapsmann fastslår at noe er mulig, er det svært sannsynlig at han har rett. Når han fastslår at noe er umulig, tar han med stor sannsynlighet feil.

2. Den eneste mulige metoden for å kartlegge grensene for hva som er mulig, er å ta et lite steg over dem inn i det umulige.

3. En tilstrekkelig avansert teknologi kan ikke skilles fra magi.

Særlig Clarkes 3. lov, som påpeker at når en teknologi er tilstrekkelig avansert i forhold til observatørens referanserammer kan den bare forklares som magi, er vidt kjent og sitert.»

– Halvor

Read Full Post »

Fertigkeiten

Welches sind zuerst die Fertigkeiten, die man von einem Bibliothekare
verlangen muss? – Ordningsliebe, Fleiss und Humanität (Julius Petzholdt, 1853)

– Halvor

Read Full Post »

Ved Universitetsbibliotekte i Bergen er de igang med en strategiprosess for å se på utviklingstrekk ved biblioteket. I den anledning har de oppnevnt 4 grupper som skal foreta utredninger som skal danne grunnlag for  videre prosess:

1. Gruppe for brukerundersøkelser
2. Analysegruppe
3. Framtidsgruppe
4. Gruppe for digitale systemer og tjenester

Hvis vi ser på mandatet til gruppene, er det spesielt gruppe 3 og 4 som er interessant for DigiT.

Fremtidsgruppe:

gjennom materiale som beskriver hvordan man ser for seg at adferden til forskere, studenter, samt den teknologiske utviklingen, vil påvirke hvilke tjenester universitetsbibliotekene skal tilby, og hvordan disse skal organiseres, i fremtiden.
• Gruppen må gjerne hente inn kompetanse og erfaringer fra universitetsbibliotek man gjerne vil sammenligne seg med, gjerne internasjonale
• lage en rapport innen 15. juni på grunnlag av det gjennomgåtte materialet

Gruppe for digitale systemer og tjenester:

• gå gjennom digitale systemer og tjenester ved UB med sikte på å oppnå en best mulig koordinering av disse
• definere UBs behov for fagnær IT i kjølvannet av den sentraliseringen av IT-drift som har vært gjennomført ved UiB de siste årene
• vurdere mulighetene for samarbeid med IT-avdelingen og Formidlingsavdelingen på dette området
• hente inn erfaringer fra andre universitetsbibliotek, f.eks. UiO og NTNU, innen dette feltet
• komme med forslag til organisering av digitale systemer og tjenester ved UB innen 15. juni

Som et ledd i å innhente erfaring fra andre UBer, var jeg og Ole Husby invitert for å presentere henholdsvis erfaringer med å etablere DigiT og prosjektet UBIT2010.

Ferdig rapport fra gruppene leveres 15. juni. Det blir spennende å se hva de anbefaler.

-Håvard

Read Full Post »