Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Open access’

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Advertisements

Read Full Post »

Vi sakser fra Innst.S.nr 354 (2008-2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om klima for forskning. – St.meld. nr. 30 (2008–2009):

«Komiteen viser til viktigheten av universitetsbibliotekene som kunnskapsbase og møtested. Det må være et mål at universitetsbibliotekene til en hver tid har et fullverdig utvalg og på denne måten kan fungere som de kunnskapsbasene de er intendert å være. Komiteen har merket seg redegjørelsen vedrørende universitets- og høyskolebibliotek i St. meld. nr. 23 (2008–2009), og at bibliotekene har gjennomgått store endringer de siste årene. Komiteen merker seg særlig den store veksten i digitale abonnementer ved disse institusjonene, og behovet for tilfredsstillende statlig finansiering i denne sammenheng. Komiteen legger til grunn at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan universitets- og høyskolebibliotekene kan utvikles videre på en best mulig måte, og at man sikrer ressurstilgangen for disse bibliotekene i tråd med nye og endrede oppgaver og forutsetninger.»

Les videre om signaler om tilgang til vitenskapelige artikler, open access, nasjonale abonnementsordninger.

– Halvor

Read Full Post »

UiOs IT-konferanse tok sted i Charlottenberg i Sverige 4.-5. juni, og årets tema var «IT-støtte til primærvirksomheten, altså forskning og utdanning, inkludert formidling.» Hensikten med konferansen er at den skal «bidra til samspill i IT-organisasjonen både faglig og sosialt.» Det synes jeg den lykkes godt med, den skaper er fin arena for å treffe personer som jobber med beslektede oppgaver ved andre enheter ved UiO. Flott å se at alle de lokale IT-ansvarlige ved UB var tilstede!

Programmet var relativt variert, med flere parallelle sesjoner, fra det rent tekniske til mer overordnet og strategiske. Stine-Marie Barsjø presenterte UBs arbeid med open access/fri tilgang: DUO, egenarkivering og Fritt, mens undertegnede presenterte UBs tjenester til støtte for forskning og utdanning.

Ellers er det verdt å nevne at vi ved tidligere IT-konferanser har vært langt fra så synlige som vi var iår. To presentasjoner og UB nevnes i flere sammenhenger, blant annet i IT-direktørens innledning. Jeg er ganske sikker på at det skyldes at vi i langt større grad enn tidligere er synlige og tydelige på at vi ønsker å påta oss et større ansvar i det å utvikle nettopp tjenester til støtte for forskning og utdanning ved UiO

-Håvard

Read Full Post »

Jørn Hurum har lenge vært en ivrig talsmann for open access, og publiserer selv i tidsskrifter med åpen tilgang. Artikkelen om fossilet Ida har Hurum og hans internasjonale forskerteam publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLoS ONE, tilgjengelig for alle.

I en omtale av Jørn Hurum i The Guardian  19. mai står dette om valg av publiseringskanal:

«There will be some raised eyebrows in the scientific establishment that Hurum did not opt to publish the scientific description of Ida in either Science or Nature, widely regarded as the two most prestigious scientific journals in the world. Instead he and his team chose for PLoS ONE, an online open-access journal that does not charge people to read its papers.

Hurum said the main reason was to ensure that as many people as possible have the opportunity to read the paper. «I’m paid by the tax payers of Norway to do this research. I’m not paid by Nature or Science and still they charge money for other people to read my scientific results,» he says. «This fossil really is part of our history, truly a fossil that’s a world heritage. A find like this is something for all human kind.»

Ansvarlig redaktør og daglig leder i forskning.no, Nina Kristiansen, skriver i sin kommentar at Jørn Hurum formidler like mye til publikum som til fagmiljøet. 

Pressemelding fra Naturhistorisk museum, med flere lenker.

At den vitenskapelige artikkelen om fossilet Ida er publisert i et tidsskrift med åpen tilgang er et strålende eksempel å ta med i det videre arbeidet med å fremme open access!

Randi HI

Read Full Post »