Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘tjenester’

Medisinsk bibliotek planlegg ominreiing av biblioteket og har spurt studentane ved Medisinsk fakultet kva dei ynskjer seg. Nesten 300 studentar har i haust svart på spørjeundersøkinga «Kva vil du at biblioteket skal vere?».

Ordsky - ynskjeliste frå studentene

Nøygde med biblioteket
Studentane er nøygde med biblioteket, men dei har og kome med mange nyttige tilbakemeldingar på kva dei ynskjer seg.

Hysj!
Studentane synes det er for mykje støy på biblioteket, og dei ynskjer seg meir avklara grenser mellom «stillesoner» og «bråkesoner».

Pensumbøker
Det er behov for for fleire eksemplarer av pensumbøker og bøker som er mykje brukt. Mange uttrykkjer og behov for fleire og betre utvalg i anatomiske modellar.

Leseplassar og atter leseplassar
Studentane seier og at dei ynskjer seg fleire leseplassar og grupperom. Mange ynskjer seg og fleire PC-ar og skriverar.

Lengre opningstider
Lengre opningstider står og på ynskjelista. Særleg er det mange som ynskjer at biblioteket skal opne tidlegare, og halde lengre opent på kvardagane.

Mjuke sitteplassar
Mange etterspør sofa eller mjuke stolar å sitte i, for å slappe av, lese eit tidsskrift eller ei bok.

Vi vil forsøke å etterkoma studentanes behov – og er godt i gang med følgande tiltak:

  • Gratis øyreproppar til dei som vil ha mindre lyd
  • Fleire eksemplarer av pensumbøker er bestilt
  • Fleire anatomiske modellar er på plass
  • Lengre opningstider. Frå 2. januar opnar vi dørene kl 8.00 på kvardagane

– Else Dagfrid og Therese

Advertisements

Read Full Post »

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

«Resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen 2012 er klare. Det trådløse nettet og biblioteket er fasilitetene med høyest brukertilfredshet», heter det i en gladmelding verdt å spre videre fra UBO. Undersøkelsen viser ellers bl.a. at HF-studentene er de ivrigste bibliotekbrukerne.
Les mer her: www.ub.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/laeringsmiljo.html

– Halvor

Read Full Post »

Litteraturviteren Frode Saugestad bekymrer seg i Dagbladet 29. mars over universitetene i Norge. Han sveiper i den forbindelse også innom bibliotekene. Han skriver:

«Norske universiteter har store mangler når det gjelder essensielle ressurser som tilgang til bøker, tidsskrifter, annet utdanningsmateriell og kvalifisert fagfolk på bibliotekene når de en sjelden gang er åpne.»

Vi blir bedre
UB i Oslo har til tross for et stramt budsjett og sterk nedgang i personale de siste ti årene, et stort og variert tilbud til våre primære brukere – ansatte og studenter ved UiO. Vi øker de elektroniske tilbudene, vi holder tritt når det gjelder bøker, vi styrker støtten til forskning, vi gir studentene mer undervisning i informasjonskompetanse, vi samler små instituttbibliotek (helt nytt er Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus), og vi utvider åpningstiden hvor flere av våre avdelinger nå har åpent fra kl 0800-2200 i ukedagene, i tillegg til lørdags- og søndagsåpent. Og vi har solide fagfolk som dekker det meste våre brukere måtte være interesserte i.

Vi kan bli enda bedre
Det kan alltid diskuteres om våre samlinger er gode nok. Om vi prioriterer riktig. Om vi gir nok undervisning. Om fagfolkene våre er mange og dyktige nok. For å yte optimal service på alle fronter, er vi avhengig av gode rammebetingelser og god kontakt med fagmiljøene. Vi har store ambisjoner, vi kan alltid bli bedre.

En plussfaktor
Men vi brukes! Bruk oss mer. Vi er en opplagt plussfaktor i konkurransen om flinke studenter og vitenskapelig ansatte.

– Halvor

Read Full Post »

Bidrar våre bibliotektjenester til å støtte ph.d-kandidatenes behov? Hvilken informasjonsatferd har de? Den nylig publiserte rapporten «Ph.d-kandidater og forskningsprosessen: Bibliotekets bidrag» utgitt i Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo nr.7.  belyser disse aspektene.  Rapporten består av en litteraturgjennomgang og en intervjuundersøkelse utarbeidet av prosjektet Information Management for Knowledge Creation.

Undersøkelsen viser at ph.d-kandidatene er selvstendige og stiller krav til effektiv tidsbruk, men er usikker på hvordan de kan skaffe seg best mulig oversikt over sitt fagfelt. Kandidatene møter ulike krav til publisering av den ferdige avhandlingen avhengig av fagfeltet, og veiledning innen publisering er tilfeldig. 

Ph.d- kandidatene har etablert sine vaner for litteratursøk før de begynner på doktorgraden. De anvender Google i startfasen og følger opp med fagdatabaser. Elektronisk tilgjengelighet av litteratur endrer hvilken materiale som anvendes.

Litteratursøk og bibliotekets tjenester sees på som et av de områdene hvor ph.d-kandidatene mener at det er muligheter for effektivisering. Det er spesielt i oppstartsfasen av arbeidet hvor det er behov for et tilbud som er skreddersydd til målgruppen.  For å skreddersy tilbudet bør bibliotekarer ha kjennskap til lokale forskningsvirksomhet, forskningsprosess og metode.

Kandidatene har behov for alle aspektene av bibliotekets tilbud fra utlån av litteratur til kurs om litteratursøk og brukerstøtte for referansehåndtering. Likevel er kjennskapen til bibliotekets tilbud liten, da mange av tjenestene som etterspørres av kandidatene eksisterer i bibliotekets tilbud i dag.  Markedsføring av tilbud til ph.d-kandidatene og nærhet til forskningsmiljøene er viktige faktorer for å bistå phd.-kandidatene.

Neste steg for prosjektet er å få innspill fra erfarne bibliotekarer omkring deres erfaringer med arbeid med ph.d-kandidater, samt å utvikle nettbaserte ressurser til nytte for ph.d-kandidater og bibliotekarer.

–  Therese

Read Full Post »

Fra Fredrik Hovind Juell, HumSam-biblioteket, har vi mottatt følgende.

*****

Venn eller fiende?
Krigsflyene på himmelen tidlig førtitall, kunne si hvem de var. Canada har talt svømmende laks siden åttitallet. Fra sin barndoms krig og fish&chips, har radiobrikker – RFID – for lengst kommet til bibliotekverdenen. Og nå, til UB. HumSam, Realfag og Sophus er først ut.

Prosjektets formål.
RFID-prosjektet på UB er lansert som et effektiviserings- og sikringsprosjekt. Første mål er selvbetjent utlån og retur som faktisk fungerer i 99,9% av tilfellene, og alarmer som bare går av når de skal.

Klistremerker og glansbilder.
En datachip i form av et klistremerke sitter i boken, og erstatter dagens strekkode. Man legger en bunke bøker oppå en plate, og låner alle på en gang. Og ingen ulende sirene bryter låntakerens gode samvittighet etter korrekt registrering. En utopi, et glansbilde?
Nei, det virker. Vi har sett det selv, på Deichman og BI-biblioteket i Oslo, og på UB i Bergen! En ubetinget suksess, sa de.

Prosjektets gang.
Kravspesifikasjonen spisses i disse dager, deretter blir det anbudsrunde, og levering før sommerferien.
Utklipp fra en feriedagbok i Georg Sverdrups hus 2012:
”Jeg lirker ut en bok fra hyllen, klistrer i en brikke, skanner en slitt strekkode, trykker på en knapp, og setter boken pent tilbake. Sånn, da er det bare 599 999 bøker igjen. Mon tro om vannet har nådd tyve grader i Paradisbukta i dag?”

Fantasi og virkelighet.
Utlån og retur er vel og bra, men kan RFID være noe mer enn en supereffektiv kortkatalog med dårlig brennverdi? Hva med radiomerkede hyller som vet hvilke bøker de beholder, og kommuniserer dette til biblioteksystemet i sanntid? Hva når smarttelefoner leveres med USIM-kort med RFID-leser? Noen Sørkoreanske firmaer er allerede i gang med sistnevnte. Nyere ansattkort på UiO inneholder allerede RFID-brikke. Hva om vi kobler alt dette sammen? Teknologien finnes, og bare fantasien setter grenser.

 

Read Full Post »

Førstegangsregistrerte utlån ved HumSam-biblioteket fortsetter å synke, jevnt og trutt. I fjor registrerte vi 203.000 utlån – mot ca 260.000 i 2005. Samtidig går fornyelser av utlån opp, det er bortimot en dobling av fornyelsene inkludert førstegangsregistrerte lån fra 2005 til 2011 som stoppet på nesten 550.000.

Det er særlig masterstudenters lån som går ned. De står for størstedelen av lånene, det er også de som fornyer mest – noe som er å forvente ettersom de gjerne arbeider med et tema over tid. Lavere grads studenters og ansattes lån holder seg, med en liten nedgang i fjor.

Også innlån synker. Det skyldes blant annet at vi nå kjøper inn nyere bøker vi ikke har, i stedet for å låne dem inn. Vi har også satt noen begrensninger på studenters innlån fra utlandet.

Antallet løpende trykte HumSam-tidsskrifter fortsetter å synke. Bruken av e-ressurser øker for hele UB, men vi har ikke tall for HumSam – ettersom våre e-ressurser først og fremst kommer i pakker for hele UB.

Besøket i GSH går opp – fra 570.000 i 2010 til 615.000 i fjor.

– Halvor

Read Full Post »

Older Posts »