Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Kompetanse’ Category

Våre kolleger ved Stockholms Universitetsbibliotek satser – som oss – på økt innsats mot forskerne. Som ledd i det har de nylig tilsatt en forskerkoordinator, Thomas Neidenmark, som bl.a. har etablert bloggen «Forskarbloggen«. 

Bloggen henvender seg til forskerne under kategoriene Open Access, Humaniora, Samhällsvetenskap, Nyheter, Forskarporträtt og Naturvetenskap.

Det heter i den første bloggposten fra november i fjor bl.a. følgende:

Forskarbloggen får bli en röst för alla de strävanden vid Stockholms universitet som syftar till att stödja och underlätta för forskare – vilka verktyg forskare från olika discipliner behöver, vad som är på gång på universitetet, i Sverige och i andra länder som är viktigt för forskare att känna till.

I bloggposten presenterer også den nye koordinatoren seg.

Så ta en titt, det er mye interessant og relevant å finne i «Forskarbloggen»!

– Halvor

Read Full Post »

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

Kai A. Olsen prøver med økonomisk teori å forklare hvorfor det skulle være enkelt å lage nasjonale løsninger for det digitale bibliotek. Universitetene og høyskolene vil stå sterkere om de forhandler samlet. Det er riktig og det gjøres!

På vegne av 145 deltagerinstitusjoner fra offentlig sektor forhandler Cristin (cristin.no) frem 26 lisensavtaler med ulike leverandører. Helsebiblioteket.no kjøper inn en rekke kunnskapsressurser og gjør disse tilgjengelig via nettstedet helsebiblioteket.no. Universitetsbibliotekene arbeider kontinuerlig sammen med Cristin og Helsebiblioteket for å skaffe de beste digitale løsningene til lavest mulig pris. De ulike universitetene og høyskolene har ulik fagportefølje. De kompletterer derfor med egne lisensavtaler ut ifra eget behov. Ukritisk å kjøpe nasjonal tilgang vil bli svært kostbart.

Olsen mener at studenter og forskere må søke ut informasjonen selv, og at det dreier seg om å håndtere søkeverktøyene. Men forskning handler om kvalitet. Studentene må ha ferdigheter innen innhenting, sortering, kritisk vurdering av informasjonen, samt referanseteknikk og grensedragning mot plagiat. Her har universitetsbibliotekene en helt sentral oppgave. Våre studenter ser behovet for informasjonskompetanse og møter opp på de mange studieintegrerte bibliotekkursene.

Olsen hevder at han har tilgang til all informasjon – helt uavhengig av biblioteket. I motsetning til Kai A. Olsen har mange forskere, undervisere og studenter skjønt at det er gjennom biblioteket de får tilgang til de enorme vitenskapelige informasjonsressursene som ligger på Internett.

Forfattere:
Ole Petter Ottersen,  rektor, Universitetet i Oslo
Petter Laake, styreleder, Universitetsbiblioteket i Oslo

Først trykket i Aftenposten, 05.09.2012, s. 7.

Et tidligere innlegg i debatten er  gjengitt i posten:  Et bibliotek for fremtiden!

Read Full Post »

Kai A. Olsen ser i innlegget 13. august for seg at den digitale revolusjonen vil gjøre universitetsbibliotekene overflødige. Men Olsen beskriver i sitt innlegg hvordan et universitetsbibliotek fungerte og så ut for ti år siden. Universitetsbibliotekene står i dag sterkere enn noen gang nettopp ved at de har omstilt seg til den digitale hverdagen.

Kan man, som Olsen foreslår, bygge opp en felles digital samling for alle? Det har vist seg å være vanskelig å få til nasjonale lisenser, først og fremst av økonomiske grunner. Feltet domineres av fire store aktører som opererer som monopolbedrifter.

UB er en viktig læringsarena og brukes mer enn noen gang. Vi har nettopp åpnet Realfagsbiblioteket som et hypermoderne bibliotek som også tjener som et senter for formidling. Her arrangeres bl.a. vår Science Debate der vi, i samarbeid med Fritt Ord, har åpne debatter om universitetets forhold til samfunnet. For å beskrive behovet og tilgjengeligheten: UB hadde i 2011 1,3 millioner besøkende.

Å søke og finne informasjon må læres, sammen med kildekritikk, siteringspraksis og forskningsetikk. UB hadde i 2011 7700 deltagere på slike kurs. Allerede tidlig i studieløpet må vi sikre kvaliteten på forskning og studier. En internasjonal undersøkelse viser at studenter etterlyser slike tjenester som UB tilbyr.

Ole Petter Ottersen,  rektor, Universitetet i Oslo
Petter Laake, styreleder, Universitetsbiblioteket i Oslo

Innlegget sto trykket i Aftenposten Kultur, 22.08.2012, s. 6.

Read Full Post »

Litteraturviteren Frode Saugestad bekymrer seg i Dagbladet 29. mars over universitetene i Norge. Han sveiper i den forbindelse også innom bibliotekene. Han skriver:

«Norske universiteter har store mangler når det gjelder essensielle ressurser som tilgang til bøker, tidsskrifter, annet utdanningsmateriell og kvalifisert fagfolk på bibliotekene når de en sjelden gang er åpne.»

Vi blir bedre
UB i Oslo har til tross for et stramt budsjett og sterk nedgang i personale de siste ti årene, et stort og variert tilbud til våre primære brukere – ansatte og studenter ved UiO. Vi øker de elektroniske tilbudene, vi holder tritt når det gjelder bøker, vi styrker støtten til forskning, vi gir studentene mer undervisning i informasjonskompetanse, vi samler små instituttbibliotek (helt nytt er Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus), og vi utvider åpningstiden hvor flere av våre avdelinger nå har åpent fra kl 0800-2200 i ukedagene, i tillegg til lørdags- og søndagsåpent. Og vi har solide fagfolk som dekker det meste våre brukere måtte være interesserte i.

Vi kan bli enda bedre
Det kan alltid diskuteres om våre samlinger er gode nok. Om vi prioriterer riktig. Om vi gir nok undervisning. Om fagfolkene våre er mange og dyktige nok. For å yte optimal service på alle fronter, er vi avhengig av gode rammebetingelser og god kontakt med fagmiljøene. Vi har store ambisjoner, vi kan alltid bli bedre.

En plussfaktor
Men vi brukes! Bruk oss mer. Vi er en opplagt plussfaktor i konkurransen om flinke studenter og vitenskapelig ansatte.

– Halvor

Read Full Post »

Bidrar våre bibliotektjenester til å støtte ph.d-kandidatenes behov? Hvilken informasjonsatferd har de? Den nylig publiserte rapporten «Ph.d-kandidater og forskningsprosessen: Bibliotekets bidrag» utgitt i Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo nr.7.  belyser disse aspektene.  Rapporten består av en litteraturgjennomgang og en intervjuundersøkelse utarbeidet av prosjektet Information Management for Knowledge Creation.

Undersøkelsen viser at ph.d-kandidatene er selvstendige og stiller krav til effektiv tidsbruk, men er usikker på hvordan de kan skaffe seg best mulig oversikt over sitt fagfelt. Kandidatene møter ulike krav til publisering av den ferdige avhandlingen avhengig av fagfeltet, og veiledning innen publisering er tilfeldig. 

Ph.d- kandidatene har etablert sine vaner for litteratursøk før de begynner på doktorgraden. De anvender Google i startfasen og følger opp med fagdatabaser. Elektronisk tilgjengelighet av litteratur endrer hvilken materiale som anvendes.

Litteratursøk og bibliotekets tjenester sees på som et av de områdene hvor ph.d-kandidatene mener at det er muligheter for effektivisering. Det er spesielt i oppstartsfasen av arbeidet hvor det er behov for et tilbud som er skreddersydd til målgruppen.  For å skreddersy tilbudet bør bibliotekarer ha kjennskap til lokale forskningsvirksomhet, forskningsprosess og metode.

Kandidatene har behov for alle aspektene av bibliotekets tilbud fra utlån av litteratur til kurs om litteratursøk og brukerstøtte for referansehåndtering. Likevel er kjennskapen til bibliotekets tilbud liten, da mange av tjenestene som etterspørres av kandidatene eksisterer i bibliotekets tilbud i dag.  Markedsføring av tilbud til ph.d-kandidatene og nærhet til forskningsmiljøene er viktige faktorer for å bistå phd.-kandidatene.

Neste steg for prosjektet er å få innspill fra erfarne bibliotekarer omkring deres erfaringer med arbeid med ph.d-kandidater, samt å utvikle nettbaserte ressurser til nytte for ph.d-kandidater og bibliotekarer.

–  Therese

Read Full Post »

I dag starter innflytning av de åpne samlingene i det nye realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus og de tidligere instituttbibliotekene vil tømmes i løpet av noen uker. Realfagsbiblioteket i Fysikkbyggets østfløy vil holde åpent til flyttingen er fullført, slik at våre studenter og ansatte har et sted å henvende seg fram til dørene åpner i Vilhelm Bjerknes’ hus.

Flytteblogg og animasjon
Følg flyttebloggen vår på www.ub.uio.no/om/aktuelt/realblogg/.
Animert nettversjon av flytteprosessen finner du under www.ub.uio.no/om/aktuelt/realblogg/animasjon.html.

Åpning 14. mars
Feiring av åpningen skjer allerede 14. mars. Det er 150-årsdagen til Vilhelm Bjerknes. Det skal feires fra morgen til kveld med blant annet nitrogen-is og vitenskapsgøy for de mindre og barokk korsang og foredrag med Steven Pinker om ondskap og biologi for de eldre.

Studentene kommer 16. mars
Den 16. mars inntar studentene huset og holder forsinket semesterstartfest. Denne dagen flytter også P2s vitenskapsprogram Abels tårn inn med  direktesending fra Realfagsbiblioteket og MN-fakultetet sørger for vafler og kaffe til publikum og gjester. Biblioteket spanderer i løpet av dagen blant annet kake og kaffe, aktuelle foredrag, selvplukk av e-bøker og omvisninger for utenlandske studenter på de språk vi på UB kan.

– Live

Read Full Post »

Older Posts »