Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Formidling’ Category

UiO-brukere er fortsatt storkonsumenter av Bibsys – i hvert fall om vi skal tro tallene fra Bibsys. I fjor endte det på over 3,9 millioner Bibsys-søk av totalt 21,5 millioner for hele landet. Det gir en UiO-andel på rundt 18,5 %.

UiO og NTNU

Det er like fullt underlig at UiO ligger så mye høyere enn NTNU. Trondheim, som har nesten like mange studenter og vitenskapelig ansatte som UiO, lander på snaut 1,3 millioner søk – altså under en tredjedel av UiO. Noen som har fornuftige forklaringer? Kan det være at NTNU har mye mer real- og ingeniørfag – og at deres brukere i langt større grad søker etter e-ressurser utenom Bibsys?

Tidligere tall

I 2011 var UiO-tallene lavere, både absolutt og relativt: 3,6, millioner av totalt 22 millioner ga den gang en andel på 17 %.

For 2011 og årene før, se fjorårets bloggpost om saken på UBtinget (ps – tallene for 2011 og 2012 skal være sammenlignbare).

– Halvor

Read Full Post »

Våre kolleger ved Stockholms Universitetsbibliotek satser – som oss – på økt innsats mot forskerne. Som ledd i det har de nylig tilsatt en forskerkoordinator, Thomas Neidenmark, som bl.a. har etablert bloggen «Forskarbloggen«. 

Bloggen henvender seg til forskerne under kategoriene Open Access, Humaniora, Samhällsvetenskap, Nyheter, Forskarporträtt og Naturvetenskap.

Det heter i den første bloggposten fra november i fjor bl.a. følgende:

Forskarbloggen får bli en röst för alla de strävanden vid Stockholms universitet som syftar till att stödja och underlätta för forskare – vilka verktyg forskare från olika discipliner behöver, vad som är på gång på universitetet, i Sverige och i andra länder som är viktigt för forskare att känna till.

I bloggposten presenterer også den nye koordinatoren seg.

Så ta en titt, det er mye interessant og relevant å finne i «Forskarbloggen»!

– Halvor

Read Full Post »

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

Therese Bertheau foran Store Skagastølstind. Fotograf: UllénDen ”kjække, uforfærdede frøken Therese Bertheau, den første kvindelige bestiger af Store Skagastølstind” i 1894, fikk i 1896 en fjelltopp på 2043 meter oppkalt etter seg – Tussetind, også kalt Austre Holåtind. Det var ikke tilfeldig. Hun var en pioner som fjellklatrer og fjellvandrer i Norge. Og kjent som ”den mest fremragende av de norske kvinnene som klatret i norske fjell, spesielt i Skagastølstindene”.

Biografi
Seniorrådgiver Anne-Mette Vibe ved UB har skrevet en biografi over ”Tindebestigersken og Lærerinden”, utgitt som nr 10 i Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo. Den biograferte Therese Bertheau levde i en tid i mye endring – fra 1861 til 1936. Boken er på 56 sider, er kronologisk ordnet og med en lang liste over brukte kilder.

Lange skjørt til fjells
Å lese om Therese Bertheau er en spennende kultur- og kvinnehistorisk beretning. Det var ikke spøk å klatre med lange, subbende skjørt og med en liten hatt på hodet. ”Ikke før rundt 1910 ble det akseptert at (kvinner) brukte bukser til turbruk”, skriver Vibe (s 21). Begrensninger eksisterte også i andre deler av livet. Bertheau hadde den høyeste utdannelsen en kvinne kunne på den tiden – guvernanteeksamen fra Nissen Pigeskole hvor hun senere underviste.

Les som e-bok
Boken kan fås ved henvendelse til UB – eller leses eller lastes ned som pdf-fil. Om boken kan du lese litt her.

– Halvor

Read Full Post »

Professor Fredrik Barth er en viden kjent norsk sosialantropolog med en stor faglig produksjon som går fra han var rundt 20 år gammel i 1948 og helt frem til 2010 og som favner over et bredt spekter av steder og temaer. Norsk biografisk leksikon skriver om Barth blant annet: «Sosialantropologi i Norge er uløselig knyttet til navnet Fredrik Barth. Han er desidert en av fagets gründere i Skandinavia og en internasjonalt kjent forsker.»

Fredrik Barth: A Bibliography
UBs Astrid Anderson  og Frøydis Haugane har samlet og systematisert Barths produksjon i «Fredrik Barth: A Bibliography». Bibliografien er på 41 sider og er ordnet slik: Books, Book chapters, Journal articles, Conference contributions, lectures, reports and working papers, Book reviews, Newspaper articles, Interviews with Fredrik Barth, Film and television og Selected titles about Fredrik Barth. Hvert kapittel presenterer produksjonen kronologisk. Bibliografien har i tillegg en kort innledning ved siden av en avsluttende oversikt over kilder.

I papir og pdf
Den helt ferske bibliografien er utgitt i serien «Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo» som nr 9. Den fåes i trykt form, og den kan lastes ned i pdf-format.

– Halvor

 

Read Full Post »

Biblioteksrejse

Berit Sonja Hougaard fra HumSam-biblioteket er på tre måneders utveksling til våre søsterbibliotek i Århus og København. Det er en aktiv medarbeider som er av gårde.

Blogg
Den som vil følge med på hennes gjøren, laden, erfaringer og inntrykk anbefales å klikke seg inn på bloggen Biblioteksrejse – med undertittel «- noen erfaringer fra mitt opphold på Statsbiblioteket/AUL og KUBIS – i mitt kjære Danmark…» – hvor hun nesten daglig har noe på hjertet: biblioteksreise.blogspot.com/

København
Berit Sonja er nå ferdig i Århus og har flyttet til København hvorfra hennes ferskeste bloggposter pt er fra Det humanistiske fakultetsbibliotek inkludert en billedkavalkade.

Heng med.

– Halvor

Read Full Post »

Litteraturviteren Frode Saugestad bekymrer seg i Dagbladet 29. mars over universitetene i Norge. Han sveiper i den forbindelse også innom bibliotekene. Han skriver:

«Norske universiteter har store mangler når det gjelder essensielle ressurser som tilgang til bøker, tidsskrifter, annet utdanningsmateriell og kvalifisert fagfolk på bibliotekene når de en sjelden gang er åpne.»

Vi blir bedre
UB i Oslo har til tross for et stramt budsjett og sterk nedgang i personale de siste ti årene, et stort og variert tilbud til våre primære brukere – ansatte og studenter ved UiO. Vi øker de elektroniske tilbudene, vi holder tritt når det gjelder bøker, vi styrker støtten til forskning, vi gir studentene mer undervisning i informasjonskompetanse, vi samler små instituttbibliotek (helt nytt er Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus), og vi utvider åpningstiden hvor flere av våre avdelinger nå har åpent fra kl 0800-2200 i ukedagene, i tillegg til lørdags- og søndagsåpent. Og vi har solide fagfolk som dekker det meste våre brukere måtte være interesserte i.

Vi kan bli enda bedre
Det kan alltid diskuteres om våre samlinger er gode nok. Om vi prioriterer riktig. Om vi gir nok undervisning. Om fagfolkene våre er mange og dyktige nok. For å yte optimal service på alle fronter, er vi avhengig av gode rammebetingelser og god kontakt med fagmiljøene. Vi har store ambisjoner, vi kan alltid bli bedre.

En plussfaktor
Men vi brukes! Bruk oss mer. Vi er en opplagt plussfaktor i konkurransen om flinke studenter og vitenskapelig ansatte.

– Halvor

Read Full Post »

Older Posts »