Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Strategi’ Category

Hvor langt skal bibliotekene gå i forskerstøtte? Hvor er bibliotekenes ansvar i forhold til veiledere overfor ph.d.-kandidater? Skal UB’ene engasjere seg i forskernes publiseringsvirksomhet? Skal UB’ene ha en rolle i oppbevaring og registrering av forskningsdata?

Møte på Voksenåsen
Dette var blant spørsmålene som ble stilt under det andre fellesmøte for ledergruppene ved UB’ene i København, Stockholm, Helsingfors og Oslo. Det første møtet ble holdt i København 8.-9. september 2010, denne gangen var UB Oslo arrangør. 13. september satte vi oss på Holmenkollbanen for å dra til Voksenåsen. Nydelig høstvær medførte at vi fikk vist våre utenlandske gjester vår flotte by.

Forskerstøtte
Den første dagen konsentrerte vi oss altså om forskerstøtte, utfordringene til bibliotekene og hvordan vi skal utvikle tjenestene til forskerne. Eystein Gullbekk, leder av UBs Gruppe for forsknings- og undervisningsstøtte, ledet oss gjennom dagen. Han tok utgangspunkt i resultatene fra prosjektet «Information Management for Knowledge Creation». Med en talefør forsamling var det mange kommentarer og spørsmål.

Strategi og organisering
Andre dagen var temaene «Strategi for framtiden» og «Hvordan organisere biblioteket for å møte framtiden». Flere påpekte at overgangen til digitale ressurser fører til at universitetsbibliotekene står ved et veiskille. Vi har en utfordring i å synliggjøre vår merverdi for universitetene nå «når alt ligger på nettet». Også her var det uenighet om strategier og om hvor offensive bibliotekene skal være.

Realfagsbiblioteket
Seminaret ble avsluttet med reise til Blindern og omvisning på Realfagsbiblioteket, hvor Live Rasmussen fortalte entusiastisk om hvordan de utvikler biblioteket.

Den finske kontigenten tok etter Realfagsbiblioteket en sveip med Halvor innom GSH og HumSam-biblioteket.

Utveksling
Det er svært lærerikt å møte våre kollegaer fra de andre nordiske landene. Innledninger og diskusjoner setter i gang nye tanker og gir oss nyttige innspill i vårt videre arbeid for å utvikle UB Oslo. Vi har mye å lære av de andre, vi har mye å lære bort.

Helsingfors neste gang
Det var enighet om å fortsette med treffene. Neste år er vi invitert til Helsingfors Universitetsbibliotek, hvor vi bl.a. skal få se deres nye hovedUB, også kalt Kaisa House – åpnet så sent som i forrige måned.

– Halvor og Randi R.

Read Full Post »

Våre kolleger ved Stockholms Universitetsbibliotek satser – som oss – på økt innsats mot forskerne. Som ledd i det har de nylig tilsatt en forskerkoordinator, Thomas Neidenmark, som bl.a. har etablert bloggen «Forskarbloggen«. 

Bloggen henvender seg til forskerne under kategoriene Open Access, Humaniora, Samhällsvetenskap, Nyheter, Forskarporträtt og Naturvetenskap.

Det heter i den første bloggposten fra november i fjor bl.a. følgende:

Forskarbloggen får bli en röst för alla de strävanden vid Stockholms universitet som syftar till att stödja och underlätta för forskare – vilka verktyg forskare från olika discipliner behöver, vad som är på gång på universitetet, i Sverige och i andra länder som är viktigt för forskare att känna till.

I bloggposten presenterer også den nye koordinatoren seg.

Så ta en titt, det er mye interessant og relevant å finne i «Forskarbloggen»!

– Halvor

Read Full Post »

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) har mottatt høringsnotat «Forslag til endringer i lov om folkebibliotek» og har følgende kommentarer.

Harmonisering av bestemmelser for folkebibliotek og UH-bibliotek
UBO er tilfreds med at det ikke foreslås en felles lov for alle typer bibliotek. Folkebibliotek og UH-bibliotek har ulike formål og ulike eiere. UH-bibliotek forholder seg til lov 1.4.2005 nr 15 om universiteter og høyskoler med forskrifter, med Kunnskapsdepartementet som overordnet ansvarlig. Slik ønsker vi også at det skal være i fortsettelsen.

Offentlige bibliotek i et nettverk
UH-bibliotekene er offentlige allment tilgjengelige bibliotek og en del av et velfungerende nasjonalt og internasjonalt biblioteknettverk. Dette kommer særlig til uttrykk dels ved at våre samlinger og tjenester er tilgjengelige for allmennheten og dels når det gjelder lånesamarbeidet hvor UH-bibliotekene er nettoleverandører av lån til folkebibliotekene og deres brukere. Dette samarbeidet går utmerket når det gjelder bøker i papir og kopier fra papirtidsskrifter, som etter avtale med Kopinor kan oversendes lånende bibliotek i form av digital kopi.

Lånesamarbeidet utfordres når det gjelder det digitale materialet som vi betaler lisenser for. Lisensene tillater ikke umiddelbar adgang til de digitale dokumentene for andre enn våre primære brukere som er studenter og ansatte ved vår eierinstitusjon. Imidlertid kan vi ta utskrifter og sende til lånende bibliotek. Denne utskriften kan ikke digitaliseres. Vi er altså i den paradoksale situasjonen at tidsskriftartikler som er i papir kan digitaliseres og sende pr e-post, mens artikler som er digitale må vi skrive ut på papir og sende som vanlig post.

Nasjonale lisenser?
Høringsnotatet antyder at en løsning på lån av digitale dokumenter kan være avtaler som «organiseres gjennom et samarbeid mellom CRISTIN (…) og Nasjonalbiblioteket» (s 3). Det vil i tilfelle kreve nasjonale lisenser.

Open access
Høringsnotatet påpeker at «internasjonal satsing på Open Access vil i økende grad gjøre digitalisert, faglig materiale offentlig tilgjengelig, også for folkebibliotekene» (s 3). Det er riktig. Universitetet i Oslo har nylig vedtatt at vitenskapelig produksjon skal gjøres tilgjengelig som Open access via systemet DUO (Digitale utgivelser ved UiO). Dette gjelder imidlertid bare når tidsskriftet/forlaget tillater det og bare for nytilsatte fra og med 2012. For de som er tilsatt tidligere er det en sterk henstilling. Det er altså en lang vei frem.

Justeringer i formålsparagrafen
UBO støtter departementets forslag til justeringer i formålsparagrafen, slik at den også vil reflektere bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon.

UBO er meget tilfreds med at departementet opprettholder formuleringen om å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon.

Kompetansekravet
UBO støtter departementets anbefaling om å beholde kompetanskravet i § 5. Skal befolkningen i Norge få gode bibliotektjenester er det av avgjørende betydning at det er bibliotekfaglig kompetanse i alle kommuner. Løses dette ved interkommunalt samarbeid der en ikke får kvalifiserte søkere mener vi det er en bedre løsning enn dagens dispensasjonsmulighet.

UBO mener det viktigste er at det finnes bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Vi har ingen innvendinger mot at det kan gis dispensasjon for kravet til leder i kommuner med bred bibliotekfaglig kompetanse i staben forøvrig.

Bente R. Andreassen
bibliotekdirektør

Read Full Post »

NYPL er på tross av navnet verken en offentlig finansiert institusjon eller et folkebibliotek. Men altså et privatfinansiert forskningsbibliotek. De abonnerer på et utvalg databaser og e-tidsskrifter, men fokus er rettet mot forvaltning av samlingene. I tillegg til en generell omvisning på biblioteket, besøkte Digit NYPL Labs, som primært jobber med å fronte digitaliserte samlinger. NYPL Labs beskriver seg som en ”experimental unit at the Library developing ideas and tools for digital research”.

Det som først og fremst imponerte med NYPL, og NYPL Labs spesielt, var deres evne til å bruke samlingene til å lage (mer eller mindre) nyttige tjenester, istedenfor bare å presentere innholdet som det er. Her har vi definitivt noe å lære. Sjekk for eksempel ut Direct Me NYC 1940, som kobler sammen gamle telefonkataloger og manntallet (census) i Nasjonalarkivet. I tillegg bruker de sosiale medier mye, og når ut til svært mange. NYPL har for eksempel 200.000 følgere på Twitter, 50.000 på Facebook og tjenesten What’s on the menu? har fått snaut 900.000 brukerbidrag i form av transkriberinger siden lansering. Det er ikke alle som har like stort nedslagsfelt som NYPL, men de klarer altså å utnytte dette på en meget god måte.

Princeton: Det primære målet for besøket var å høre om erfaringen som Development Partner for ExLibris’ nye biblioteksystem Alma (tilsvarer OCLCs WorldShare). Erfaringene er kort oppsummert positive, selv om Princeton har brukt svært mye ressurser på arbeidet. Samarbeidet med ExLibris har vært bra, og de mener at de har hatt stor påvirkning på utvikling og implementering av funksjonalitet. Dato for migrering til nytt system er ennå ikke satt, men sent 2012 eller tidlig 2013 er sannsynlig.

Som nevnt i forrige bloggpost er det mange fellestrekk mellom UB Oslo og bibliotekene ved Harvard, Princeton og MIT. Største forskjellen ligger først og fremst i størrelse og tilgang til ressurser. Her er de i en annen liga enn oss. Det er kanskje ikke så rart, Universitetene er også i en annen liga enn UiO.

En annen forskjell ligger i den relativt store aktiviteten innen digitalisering av samlingene. Alle fire institusjoner bruker mye ressurser på dette. I Norge er det stort sett Nasjonalbiblioteket som tar seg av storskala digitalisering, og å bygge opp egne digitaliseringsmiljøer er kostbart og ressurskrevende og ikke en farbar vei. Imidlertid tror jeg at vi kan bli flinkere til å fronte våre digitale samlinger. Det må i så fall skje i samarbeid med NB eller andre digitaliseringspartnere.

Dett var dett, takk for en fin tur!

-Håvard

Read Full Post »

Sitter nå på toget til New York etter knappe to døgn i Boston. Vi har gjennomført et heldagsmøte på MIT og et halvdagsmøte på Harvard.

Svært nyttig og lærerikt, dog er det slående at de sliter med mye av de samme problemen som vi gjør.

På systemsiden har både MIT og Harvard mye av det samme som oss: Mylder av systemer satt sammen, mer eller mindre integrert. Begge har SFX, Metalib og Aleph fra ExLibris. MIT bruker Metalib som artikkelsøk (metasøk via X-server) mens Harvard tilbyr artikkelsøk både via Primo Central/Metalib+ og Aquabrowser. MIT er i startfasen av anskaffelse av Discovery-verktøy, mens Harvard foreløpig avventer. Begge ingen foreløpige planer om å bytte ut back-office-tjenestene. Lyttet imidlertig med interesse om utviklingen i Norge med nytt biblioteksystem fra OCLC…

Open Access/Institusjonelt arkiv: Begge har i motsetning til UiO og andre norske UH’er en OA-policy ført frem av de vitenskapelige ansatte selv, stemt frem ved fakultetsvalg. Altså ikke en administrativ OA-policy. Dette var et helt bevisst valg, og beviselig et viktig og riktig valg. Det har resultert i sterk støtte for OA blant vitenskapelige ansatte og mange vitenskapelige artikler deponert i det institusjonelle arkivet.
Begge institusjoner mangler et CRIS (Cristin), som forøvrig ikke er vanlig å ha i USA. Dette gjør innhenting av artikler til en krevende øvelse. Jobber isteden med å etablere automatiske prosesser mot feks BioMed Central, forskerprofilsider, etc. Likevel brukes det mye ressurser på manuell innhenting.

Kanskje det mest slående med Harvard Libraries er størrelsen: Drøyt 900 ansatte! En enorm organisasjon som står overfor organisatoriske endringer. Sentralisering og trimming av tradisjonelle bibliotektjenester er to nøkkelord her.

MIT har en egen User Experience-avdeling med 7-8 ansatte. Ansvarsområde er utforming av nettsider, mobilsider/apper, sosiale medier og fysiske bibliotekslokaler. Utstrakt brukertesting er en viktig del i denne prosessen.
Statistikk fra app’en (både iOS og Android) og mobilsiden viser at bruken av bibliotektjenster er henholdsvis 20 til 1. Altså en klar indikasjon på at App’er er bør prioriteres over mobilsider.

Alt for kort tid til å gå i detalj og dybden, men vi har fått etablert kontakt med viktige bibliotekmiljøer som vi kommer til å benytte fremover, spesielt innen utviklingen av DSpace-plattformen og utforming av sluttbrukertjenster.

-Håvard

Read Full Post »

Denne uken er Digitale tjenester på studietur på østkysten i USA. V skal besøk liknende avdelinger ved MIT, Harvard, Princeton og New York Public Library. Om du synes det ser svært spennende ut, så har du helt rett i det.

Biblioteksystemer, DSpace, e-ressurser , digitalisering og nettsider, apper, sosiale medier er det vi primært ønsker å lære noe om. Blir svært interessant å se på hva topp-universitetene i verden har av digitale bibliotektjenester. Hva har vi å lære, og har vi eventuelt noe å lære bort?

Følg med, vil komme med noen høydepunkter i løpet av uka.

-Håvard

Read Full Post »

Older Posts »