Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘ubo’

UiO-brukere er fortsatt storkonsumenter av Bibsys – i hvert fall om vi skal tro tallene fra Bibsys. I fjor endte det på over 3,9 millioner Bibsys-søk av totalt 21,5 millioner for hele landet. Det gir en UiO-andel på rundt 18,5 %.

UiO og NTNU

Det er like fullt underlig at UiO ligger så mye høyere enn NTNU. Trondheim, som har nesten like mange studenter og vitenskapelig ansatte som UiO, lander på snaut 1,3 millioner søk – altså under en tredjedel av UiO. Noen som har fornuftige forklaringer? Kan det være at NTNU har mye mer real- og ingeniørfag – og at deres brukere i langt større grad søker etter e-ressurser utenom Bibsys?

Tidligere tall

I 2011 var UiO-tallene lavere, både absolutt og relativt: 3,6, millioner av totalt 22 millioner ga den gang en andel på 17 %.

For 2011 og årene før, se fjorårets bloggpost om saken på UBtinget (ps – tallene for 2011 og 2012 skal være sammenlignbare).

– Halvor

Advertisements

Read Full Post »

Medisinsk bibliotek planlegg ominreiing av biblioteket og har spurt studentane ved Medisinsk fakultet kva dei ynskjer seg. Nesten 300 studentar har i haust svart på spørjeundersøkinga «Kva vil du at biblioteket skal vere?».

Ordsky - ynskjeliste frå studentene

Nøygde med biblioteket
Studentane er nøygde med biblioteket, men dei har og kome med mange nyttige tilbakemeldingar på kva dei ynskjer seg.

Hysj!
Studentane synes det er for mykje støy på biblioteket, og dei ynskjer seg meir avklara grenser mellom «stillesoner» og «bråkesoner».

Pensumbøker
Det er behov for for fleire eksemplarer av pensumbøker og bøker som er mykje brukt. Mange uttrykkjer og behov for fleire og betre utvalg i anatomiske modellar.

Leseplassar og atter leseplassar
Studentane seier og at dei ynskjer seg fleire leseplassar og grupperom. Mange ynskjer seg og fleire PC-ar og skriverar.

Lengre opningstider
Lengre opningstider står og på ynskjelista. Særleg er det mange som ynskjer at biblioteket skal opne tidlegare, og halde lengre opent på kvardagane.

Mjuke sitteplassar
Mange etterspør sofa eller mjuke stolar å sitte i, for å slappe av, lese eit tidsskrift eller ei bok.

Vi vil forsøke å etterkoma studentanes behov – og er godt i gang med følgande tiltak:

  • Gratis øyreproppar til dei som vil ha mindre lyd
  • Fleire eksemplarer av pensumbøker er bestilt
  • Fleire anatomiske modellar er på plass
  • Lengre opningstider. Frå 2. januar opnar vi dørene kl 8.00 på kvardagane

– Else Dagfrid og Therese

Read Full Post »

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) har mottatt høringsnotat «Forslag til endringer i lov om folkebibliotek» og har følgende kommentarer.

Harmonisering av bestemmelser for folkebibliotek og UH-bibliotek
UBO er tilfreds med at det ikke foreslås en felles lov for alle typer bibliotek. Folkebibliotek og UH-bibliotek har ulike formål og ulike eiere. UH-bibliotek forholder seg til lov 1.4.2005 nr 15 om universiteter og høyskoler med forskrifter, med Kunnskapsdepartementet som overordnet ansvarlig. Slik ønsker vi også at det skal være i fortsettelsen.

Offentlige bibliotek i et nettverk
UH-bibliotekene er offentlige allment tilgjengelige bibliotek og en del av et velfungerende nasjonalt og internasjonalt biblioteknettverk. Dette kommer særlig til uttrykk dels ved at våre samlinger og tjenester er tilgjengelige for allmennheten og dels når det gjelder lånesamarbeidet hvor UH-bibliotekene er nettoleverandører av lån til folkebibliotekene og deres brukere. Dette samarbeidet går utmerket når det gjelder bøker i papir og kopier fra papirtidsskrifter, som etter avtale med Kopinor kan oversendes lånende bibliotek i form av digital kopi.

Lånesamarbeidet utfordres når det gjelder det digitale materialet som vi betaler lisenser for. Lisensene tillater ikke umiddelbar adgang til de digitale dokumentene for andre enn våre primære brukere som er studenter og ansatte ved vår eierinstitusjon. Imidlertid kan vi ta utskrifter og sende til lånende bibliotek. Denne utskriften kan ikke digitaliseres. Vi er altså i den paradoksale situasjonen at tidsskriftartikler som er i papir kan digitaliseres og sende pr e-post, mens artikler som er digitale må vi skrive ut på papir og sende som vanlig post.

Nasjonale lisenser?
Høringsnotatet antyder at en løsning på lån av digitale dokumenter kan være avtaler som «organiseres gjennom et samarbeid mellom CRISTIN (…) og Nasjonalbiblioteket» (s 3). Det vil i tilfelle kreve nasjonale lisenser.

Open access
Høringsnotatet påpeker at «internasjonal satsing på Open Access vil i økende grad gjøre digitalisert, faglig materiale offentlig tilgjengelig, også for folkebibliotekene» (s 3). Det er riktig. Universitetet i Oslo har nylig vedtatt at vitenskapelig produksjon skal gjøres tilgjengelig som Open access via systemet DUO (Digitale utgivelser ved UiO). Dette gjelder imidlertid bare når tidsskriftet/forlaget tillater det og bare for nytilsatte fra og med 2012. For de som er tilsatt tidligere er det en sterk henstilling. Det er altså en lang vei frem.

Justeringer i formålsparagrafen
UBO støtter departementets forslag til justeringer i formålsparagrafen, slik at den også vil reflektere bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon.

UBO er meget tilfreds med at departementet opprettholder formuleringen om å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon.

Kompetansekravet
UBO støtter departementets anbefaling om å beholde kompetanskravet i § 5. Skal befolkningen i Norge få gode bibliotektjenester er det av avgjørende betydning at det er bibliotekfaglig kompetanse i alle kommuner. Løses dette ved interkommunalt samarbeid der en ikke får kvalifiserte søkere mener vi det er en bedre løsning enn dagens dispensasjonsmulighet.

UBO mener det viktigste er at det finnes bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Vi har ingen innvendinger mot at det kan gis dispensasjon for kravet til leder i kommuner med bred bibliotekfaglig kompetanse i staben forøvrig.

Bente R. Andreassen
bibliotekdirektør

Read Full Post »

Biblioteksrejse

Berit Sonja Hougaard fra HumSam-biblioteket er på tre måneders utveksling til våre søsterbibliotek i Århus og København. Det er en aktiv medarbeider som er av gårde.

Blogg
Den som vil følge med på hennes gjøren, laden, erfaringer og inntrykk anbefales å klikke seg inn på bloggen Biblioteksrejse – med undertittel «- noen erfaringer fra mitt opphold på Statsbiblioteket/AUL og KUBIS – i mitt kjære Danmark…» – hvor hun nesten daglig har noe på hjertet: biblioteksreise.blogspot.com/

København
Berit Sonja er nå ferdig i Århus og har flyttet til København hvorfra hennes ferskeste bloggposter pt er fra Det humanistiske fakultetsbibliotek inkludert en billedkavalkade.

Heng med.

– Halvor

Read Full Post »

Litteraturviteren Frode Saugestad bekymrer seg i Dagbladet 29. mars over universitetene i Norge. Han sveiper i den forbindelse også innom bibliotekene. Han skriver:

«Norske universiteter har store mangler når det gjelder essensielle ressurser som tilgang til bøker, tidsskrifter, annet utdanningsmateriell og kvalifisert fagfolk på bibliotekene når de en sjelden gang er åpne.»

Vi blir bedre
UB i Oslo har til tross for et stramt budsjett og sterk nedgang i personale de siste ti årene, et stort og variert tilbud til våre primære brukere – ansatte og studenter ved UiO. Vi øker de elektroniske tilbudene, vi holder tritt når det gjelder bøker, vi styrker støtten til forskning, vi gir studentene mer undervisning i informasjonskompetanse, vi samler små instituttbibliotek (helt nytt er Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus), og vi utvider åpningstiden hvor flere av våre avdelinger nå har åpent fra kl 0800-2200 i ukedagene, i tillegg til lørdags- og søndagsåpent. Og vi har solide fagfolk som dekker det meste våre brukere måtte være interesserte i.

Vi kan bli enda bedre
Det kan alltid diskuteres om våre samlinger er gode nok. Om vi prioriterer riktig. Om vi gir nok undervisning. Om fagfolkene våre er mange og dyktige nok. For å yte optimal service på alle fronter, er vi avhengig av gode rammebetingelser og god kontakt med fagmiljøene. Vi har store ambisjoner, vi kan alltid bli bedre.

En plussfaktor
Men vi brukes! Bruk oss mer. Vi er en opplagt plussfaktor i konkurransen om flinke studenter og vitenskapelig ansatte.

– Halvor

Read Full Post »

Endelig!

Åpning av det nye Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus på Blindern. En fantastisk feiring av en storstue for studentene og fagmiljøene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Etter 7 års planlegging og arbeid står en sosial møteplass og læringsted klart til bruk. 
Moderne arbeidsforhold for studenter og ansatte er fordelt på byggets 3000 kvaderatmeter. 

I inspirende omgivelser med flott design finnes 4,2 kilometer med litteratur, 500 fleksible arbeidsplasser, 13 kollokvierom, 4 auditorier og 3 seminarrom. Donald Duck-samling, Lego og muligheter for å avrunde dagen i Realistforeningens egen pub i kjelleren gir grobunn til kreativ utfoldelse. Snart kommer også kaffebar.

Åpningen feires flere dager til ende:

Feiringen fortsetter! Fredag 16.mars er det åpent hus for alle. P2s vitenskapsprogram Abels tårn sender direkte fra Realfagsbiblioteket. Hør profilerte foredragsholdere fra UiO som Dag O. Hessen, Thomas Hylland Eriksen, Jørn Hurum  og mange flere. Biblioteket arrangerer selvplukk av e-bøker. Internasjonale studenter kan få omvisning på de språk ansatte på UB kan. Tilslutt feires det enda mer, når studentene holder forsinket semesterstartfest.

Vi gleder oss og gratulerer fakultetet, studentene og biblioteket.

– UBtinget

Read Full Post »

Fra Fredrik Hovind Juell, HumSam-biblioteket, har vi mottatt følgende.

*****

Venn eller fiende?
Krigsflyene på himmelen tidlig førtitall, kunne si hvem de var. Canada har talt svømmende laks siden åttitallet. Fra sin barndoms krig og fish&chips, har radiobrikker – RFID – for lengst kommet til bibliotekverdenen. Og nå, til UB. HumSam, Realfag og Sophus er først ut.

Prosjektets formål.
RFID-prosjektet på UB er lansert som et effektiviserings- og sikringsprosjekt. Første mål er selvbetjent utlån og retur som faktisk fungerer i 99,9% av tilfellene, og alarmer som bare går av når de skal.

Klistremerker og glansbilder.
En datachip i form av et klistremerke sitter i boken, og erstatter dagens strekkode. Man legger en bunke bøker oppå en plate, og låner alle på en gang. Og ingen ulende sirene bryter låntakerens gode samvittighet etter korrekt registrering. En utopi, et glansbilde?
Nei, det virker. Vi har sett det selv, på Deichman og BI-biblioteket i Oslo, og på UB i Bergen! En ubetinget suksess, sa de.

Prosjektets gang.
Kravspesifikasjonen spisses i disse dager, deretter blir det anbudsrunde, og levering før sommerferien.
Utklipp fra en feriedagbok i Georg Sverdrups hus 2012:
”Jeg lirker ut en bok fra hyllen, klistrer i en brikke, skanner en slitt strekkode, trykker på en knapp, og setter boken pent tilbake. Sånn, da er det bare 599 999 bøker igjen. Mon tro om vannet har nådd tyve grader i Paradisbukta i dag?”

Fantasi og virkelighet.
Utlån og retur er vel og bra, men kan RFID være noe mer enn en supereffektiv kortkatalog med dårlig brennverdi? Hva med radiomerkede hyller som vet hvilke bøker de beholder, og kommuniserer dette til biblioteksystemet i sanntid? Hva når smarttelefoner leveres med USIM-kort med RFID-leser? Noen Sørkoreanske firmaer er allerede i gang med sistnevnte. Nyere ansattkort på UiO inneholder allerede RFID-brikke. Hva om vi kobler alt dette sammen? Teknologien finnes, og bare fantasien setter grenser.

 

Read Full Post »

Older Posts »