Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Forskningspolitikk’ Category

Hvor langt skal bibliotekene gå i forskerstøtte? Hvor er bibliotekenes ansvar i forhold til veiledere overfor ph.d.-kandidater? Skal UB’ene engasjere seg i forskernes publiseringsvirksomhet? Skal UB’ene ha en rolle i oppbevaring og registrering av forskningsdata?

Møte på Voksenåsen
Dette var blant spørsmålene som ble stilt under det andre fellesmøte for ledergruppene ved UB’ene i København, Stockholm, Helsingfors og Oslo. Det første møtet ble holdt i København 8.-9. september 2010, denne gangen var UB Oslo arrangør. 13. september satte vi oss på Holmenkollbanen for å dra til Voksenåsen. Nydelig høstvær medførte at vi fikk vist våre utenlandske gjester vår flotte by.

Forskerstøtte
Den første dagen konsentrerte vi oss altså om forskerstøtte, utfordringene til bibliotekene og hvordan vi skal utvikle tjenestene til forskerne. Eystein Gullbekk, leder av UBs Gruppe for forsknings- og undervisningsstøtte, ledet oss gjennom dagen. Han tok utgangspunkt i resultatene fra prosjektet «Information Management for Knowledge Creation». Med en talefør forsamling var det mange kommentarer og spørsmål.

Strategi og organisering
Andre dagen var temaene «Strategi for framtiden» og «Hvordan organisere biblioteket for å møte framtiden». Flere påpekte at overgangen til digitale ressurser fører til at universitetsbibliotekene står ved et veiskille. Vi har en utfordring i å synliggjøre vår merverdi for universitetene nå «når alt ligger på nettet». Også her var det uenighet om strategier og om hvor offensive bibliotekene skal være.

Realfagsbiblioteket
Seminaret ble avsluttet med reise til Blindern og omvisning på Realfagsbiblioteket, hvor Live Rasmussen fortalte entusiastisk om hvordan de utvikler biblioteket.

Den finske kontigenten tok etter Realfagsbiblioteket en sveip med Halvor innom GSH og HumSam-biblioteket.

Utveksling
Det er svært lærerikt å møte våre kollegaer fra de andre nordiske landene. Innledninger og diskusjoner setter i gang nye tanker og gir oss nyttige innspill i vårt videre arbeid for å utvikle UB Oslo. Vi har mye å lære av de andre, vi har mye å lære bort.

Helsingfors neste gang
Det var enighet om å fortsette med treffene. Neste år er vi invitert til Helsingfors Universitetsbibliotek, hvor vi bl.a. skal få se deres nye hovedUB, også kalt Kaisa House – åpnet så sent som i forrige måned.

– Halvor og Randi R.

Advertisements

Read Full Post »

Våre kolleger ved Stockholms Universitetsbibliotek satser – som oss – på økt innsats mot forskerne. Som ledd i det har de nylig tilsatt en forskerkoordinator, Thomas Neidenmark, som bl.a. har etablert bloggen «Forskarbloggen«. 

Bloggen henvender seg til forskerne under kategoriene Open Access, Humaniora, Samhällsvetenskap, Nyheter, Forskarporträtt og Naturvetenskap.

Det heter i den første bloggposten fra november i fjor bl.a. følgende:

Forskarbloggen får bli en röst för alla de strävanden vid Stockholms universitet som syftar till att stödja och underlätta för forskare – vilka verktyg forskare från olika discipliner behöver, vad som är på gång på universitetet, i Sverige och i andra länder som är viktigt för forskare att känna till.

I bloggposten presenterer også den nye koordinatoren seg.

Så ta en titt, det er mye interessant og relevant å finne i «Forskarbloggen»!

– Halvor

Read Full Post »

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

Kai A. Olsen prøver med økonomisk teori å forklare hvorfor det skulle være enkelt å lage nasjonale løsninger for det digitale bibliotek. Universitetene og høyskolene vil stå sterkere om de forhandler samlet. Det er riktig og det gjøres!

På vegne av 145 deltagerinstitusjoner fra offentlig sektor forhandler Cristin (cristin.no) frem 26 lisensavtaler med ulike leverandører. Helsebiblioteket.no kjøper inn en rekke kunnskapsressurser og gjør disse tilgjengelig via nettstedet helsebiblioteket.no. Universitetsbibliotekene arbeider kontinuerlig sammen med Cristin og Helsebiblioteket for å skaffe de beste digitale løsningene til lavest mulig pris. De ulike universitetene og høyskolene har ulik fagportefølje. De kompletterer derfor med egne lisensavtaler ut ifra eget behov. Ukritisk å kjøpe nasjonal tilgang vil bli svært kostbart.

Olsen mener at studenter og forskere må søke ut informasjonen selv, og at det dreier seg om å håndtere søkeverktøyene. Men forskning handler om kvalitet. Studentene må ha ferdigheter innen innhenting, sortering, kritisk vurdering av informasjonen, samt referanseteknikk og grensedragning mot plagiat. Her har universitetsbibliotekene en helt sentral oppgave. Våre studenter ser behovet for informasjonskompetanse og møter opp på de mange studieintegrerte bibliotekkursene.

Olsen hevder at han har tilgang til all informasjon – helt uavhengig av biblioteket. I motsetning til Kai A. Olsen har mange forskere, undervisere og studenter skjønt at det er gjennom biblioteket de får tilgang til de enorme vitenskapelige informasjonsressursene som ligger på Internett.

Forfattere:
Ole Petter Ottersen,  rektor, Universitetet i Oslo
Petter Laake, styreleder, Universitetsbiblioteket i Oslo

Først trykket i Aftenposten, 05.09.2012, s. 7.

Et tidligere innlegg i debatten er  gjengitt i posten:  Et bibliotek for fremtiden!

Read Full Post »

Kai A. Olsen ser i innlegget 13. august for seg at den digitale revolusjonen vil gjøre universitetsbibliotekene overflødige. Men Olsen beskriver i sitt innlegg hvordan et universitetsbibliotek fungerte og så ut for ti år siden. Universitetsbibliotekene står i dag sterkere enn noen gang nettopp ved at de har omstilt seg til den digitale hverdagen.

Kan man, som Olsen foreslår, bygge opp en felles digital samling for alle? Det har vist seg å være vanskelig å få til nasjonale lisenser, først og fremst av økonomiske grunner. Feltet domineres av fire store aktører som opererer som monopolbedrifter.

UB er en viktig læringsarena og brukes mer enn noen gang. Vi har nettopp åpnet Realfagsbiblioteket som et hypermoderne bibliotek som også tjener som et senter for formidling. Her arrangeres bl.a. vår Science Debate der vi, i samarbeid med Fritt Ord, har åpne debatter om universitetets forhold til samfunnet. For å beskrive behovet og tilgjengeligheten: UB hadde i 2011 1,3 millioner besøkende.

Å søke og finne informasjon må læres, sammen med kildekritikk, siteringspraksis og forskningsetikk. UB hadde i 2011 7700 deltagere på slike kurs. Allerede tidlig i studieløpet må vi sikre kvaliteten på forskning og studier. En internasjonal undersøkelse viser at studenter etterlyser slike tjenester som UB tilbyr.

Ole Petter Ottersen,  rektor, Universitetet i Oslo
Petter Laake, styreleder, Universitetsbiblioteket i Oslo

Innlegget sto trykket i Aftenposten Kultur, 22.08.2012, s. 6.

Read Full Post »

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) har mottatt høringsnotat «Forslag til endringer i lov om folkebibliotek» og har følgende kommentarer.

Harmonisering av bestemmelser for folkebibliotek og UH-bibliotek
UBO er tilfreds med at det ikke foreslås en felles lov for alle typer bibliotek. Folkebibliotek og UH-bibliotek har ulike formål og ulike eiere. UH-bibliotek forholder seg til lov 1.4.2005 nr 15 om universiteter og høyskoler med forskrifter, med Kunnskapsdepartementet som overordnet ansvarlig. Slik ønsker vi også at det skal være i fortsettelsen.

Offentlige bibliotek i et nettverk
UH-bibliotekene er offentlige allment tilgjengelige bibliotek og en del av et velfungerende nasjonalt og internasjonalt biblioteknettverk. Dette kommer særlig til uttrykk dels ved at våre samlinger og tjenester er tilgjengelige for allmennheten og dels når det gjelder lånesamarbeidet hvor UH-bibliotekene er nettoleverandører av lån til folkebibliotekene og deres brukere. Dette samarbeidet går utmerket når det gjelder bøker i papir og kopier fra papirtidsskrifter, som etter avtale med Kopinor kan oversendes lånende bibliotek i form av digital kopi.

Lånesamarbeidet utfordres når det gjelder det digitale materialet som vi betaler lisenser for. Lisensene tillater ikke umiddelbar adgang til de digitale dokumentene for andre enn våre primære brukere som er studenter og ansatte ved vår eierinstitusjon. Imidlertid kan vi ta utskrifter og sende til lånende bibliotek. Denne utskriften kan ikke digitaliseres. Vi er altså i den paradoksale situasjonen at tidsskriftartikler som er i papir kan digitaliseres og sende pr e-post, mens artikler som er digitale må vi skrive ut på papir og sende som vanlig post.

Nasjonale lisenser?
Høringsnotatet antyder at en løsning på lån av digitale dokumenter kan være avtaler som «organiseres gjennom et samarbeid mellom CRISTIN (…) og Nasjonalbiblioteket» (s 3). Det vil i tilfelle kreve nasjonale lisenser.

Open access
Høringsnotatet påpeker at «internasjonal satsing på Open Access vil i økende grad gjøre digitalisert, faglig materiale offentlig tilgjengelig, også for folkebibliotekene» (s 3). Det er riktig. Universitetet i Oslo har nylig vedtatt at vitenskapelig produksjon skal gjøres tilgjengelig som Open access via systemet DUO (Digitale utgivelser ved UiO). Dette gjelder imidlertid bare når tidsskriftet/forlaget tillater det og bare for nytilsatte fra og med 2012. For de som er tilsatt tidligere er det en sterk henstilling. Det er altså en lang vei frem.

Justeringer i formålsparagrafen
UBO støtter departementets forslag til justeringer i formålsparagrafen, slik at den også vil reflektere bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon.

UBO er meget tilfreds med at departementet opprettholder formuleringen om å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon.

Kompetansekravet
UBO støtter departementets anbefaling om å beholde kompetanskravet i § 5. Skal befolkningen i Norge få gode bibliotektjenester er det av avgjørende betydning at det er bibliotekfaglig kompetanse i alle kommuner. Løses dette ved interkommunalt samarbeid der en ikke får kvalifiserte søkere mener vi det er en bedre løsning enn dagens dispensasjonsmulighet.

UBO mener det viktigste er at det finnes bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Vi har ingen innvendinger mot at det kan gis dispensasjon for kravet til leder i kommuner med bred bibliotekfaglig kompetanse i staben forøvrig.

Bente R. Andreassen
bibliotekdirektør

Read Full Post »

Litteraturviteren Frode Saugestad bekymrer seg i Dagbladet 29. mars over universitetene i Norge. Han sveiper i den forbindelse også innom bibliotekene. Han skriver:

«Norske universiteter har store mangler når det gjelder essensielle ressurser som tilgang til bøker, tidsskrifter, annet utdanningsmateriell og kvalifisert fagfolk på bibliotekene når de en sjelden gang er åpne.»

Vi blir bedre
UB i Oslo har til tross for et stramt budsjett og sterk nedgang i personale de siste ti årene, et stort og variert tilbud til våre primære brukere – ansatte og studenter ved UiO. Vi øker de elektroniske tilbudene, vi holder tritt når det gjelder bøker, vi styrker støtten til forskning, vi gir studentene mer undervisning i informasjonskompetanse, vi samler små instituttbibliotek (helt nytt er Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus), og vi utvider åpningstiden hvor flere av våre avdelinger nå har åpent fra kl 0800-2200 i ukedagene, i tillegg til lørdags- og søndagsåpent. Og vi har solide fagfolk som dekker det meste våre brukere måtte være interesserte i.

Vi kan bli enda bedre
Det kan alltid diskuteres om våre samlinger er gode nok. Om vi prioriterer riktig. Om vi gir nok undervisning. Om fagfolkene våre er mange og dyktige nok. For å yte optimal service på alle fronter, er vi avhengig av gode rammebetingelser og god kontakt med fagmiljøene. Vi har store ambisjoner, vi kan alltid bli bedre.

En plussfaktor
Men vi brukes! Bruk oss mer. Vi er en opplagt plussfaktor i konkurransen om flinke studenter og vitenskapelig ansatte.

– Halvor

Read Full Post »

Older Posts »