Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘IT-tjenester’ Category

UiO-brukere er fortsatt storkonsumenter av Bibsys – i hvert fall om vi skal tro tallene fra Bibsys. I fjor endte det på over 3,9 millioner Bibsys-søk av totalt 21,5 millioner for hele landet. Det gir en UiO-andel på rundt 18,5 %.

UiO og NTNU

Det er like fullt underlig at UiO ligger så mye høyere enn NTNU. Trondheim, som har nesten like mange studenter og vitenskapelig ansatte som UiO, lander på snaut 1,3 millioner søk – altså under en tredjedel av UiO. Noen som har fornuftige forklaringer? Kan det være at NTNU har mye mer real- og ingeniørfag – og at deres brukere i langt større grad søker etter e-ressurser utenom Bibsys?

Tidligere tall

I 2011 var UiO-tallene lavere, både absolutt og relativt: 3,6, millioner av totalt 22 millioner ga den gang en andel på 17 %.

For 2011 og årene før, se fjorårets bloggpost om saken på UBtinget (ps – tallene for 2011 og 2012 skal være sammenlignbare).

– Halvor

Read Full Post »

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

«Resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen 2012 er klare. Det trådløse nettet og biblioteket er fasilitetene med høyest brukertilfredshet», heter det i en gladmelding verdt å spre videre fra UBO. Undersøkelsen viser ellers bl.a. at HF-studentene er de ivrigste bibliotekbrukerne.
Les mer her: www.ub.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/laeringsmiljo.html

– Halvor

Read Full Post »

NYPL er på tross av navnet verken en offentlig finansiert institusjon eller et folkebibliotek. Men altså et privatfinansiert forskningsbibliotek. De abonnerer på et utvalg databaser og e-tidsskrifter, men fokus er rettet mot forvaltning av samlingene. I tillegg til en generell omvisning på biblioteket, besøkte Digit NYPL Labs, som primært jobber med å fronte digitaliserte samlinger. NYPL Labs beskriver seg som en ”experimental unit at the Library developing ideas and tools for digital research”.

Det som først og fremst imponerte med NYPL, og NYPL Labs spesielt, var deres evne til å bruke samlingene til å lage (mer eller mindre) nyttige tjenester, istedenfor bare å presentere innholdet som det er. Her har vi definitivt noe å lære. Sjekk for eksempel ut Direct Me NYC 1940, som kobler sammen gamle telefonkataloger og manntallet (census) i Nasjonalarkivet. I tillegg bruker de sosiale medier mye, og når ut til svært mange. NYPL har for eksempel 200.000 følgere på Twitter, 50.000 på Facebook og tjenesten What’s on the menu? har fått snaut 900.000 brukerbidrag i form av transkriberinger siden lansering. Det er ikke alle som har like stort nedslagsfelt som NYPL, men de klarer altså å utnytte dette på en meget god måte.

Princeton: Det primære målet for besøket var å høre om erfaringen som Development Partner for ExLibris’ nye biblioteksystem Alma (tilsvarer OCLCs WorldShare). Erfaringene er kort oppsummert positive, selv om Princeton har brukt svært mye ressurser på arbeidet. Samarbeidet med ExLibris har vært bra, og de mener at de har hatt stor påvirkning på utvikling og implementering av funksjonalitet. Dato for migrering til nytt system er ennå ikke satt, men sent 2012 eller tidlig 2013 er sannsynlig.

Som nevnt i forrige bloggpost er det mange fellestrekk mellom UB Oslo og bibliotekene ved Harvard, Princeton og MIT. Største forskjellen ligger først og fremst i størrelse og tilgang til ressurser. Her er de i en annen liga enn oss. Det er kanskje ikke så rart, Universitetene er også i en annen liga enn UiO.

En annen forskjell ligger i den relativt store aktiviteten innen digitalisering av samlingene. Alle fire institusjoner bruker mye ressurser på dette. I Norge er det stort sett Nasjonalbiblioteket som tar seg av storskala digitalisering, og å bygge opp egne digitaliseringsmiljøer er kostbart og ressurskrevende og ikke en farbar vei. Imidlertid tror jeg at vi kan bli flinkere til å fronte våre digitale samlinger. Det må i så fall skje i samarbeid med NB eller andre digitaliseringspartnere.

Dett var dett, takk for en fin tur!

-Håvard

Read Full Post »

Sitter nå på toget til New York etter knappe to døgn i Boston. Vi har gjennomført et heldagsmøte på MIT og et halvdagsmøte på Harvard.

Svært nyttig og lærerikt, dog er det slående at de sliter med mye av de samme problemen som vi gjør.

På systemsiden har både MIT og Harvard mye av det samme som oss: Mylder av systemer satt sammen, mer eller mindre integrert. Begge har SFX, Metalib og Aleph fra ExLibris. MIT bruker Metalib som artikkelsøk (metasøk via X-server) mens Harvard tilbyr artikkelsøk både via Primo Central/Metalib+ og Aquabrowser. MIT er i startfasen av anskaffelse av Discovery-verktøy, mens Harvard foreløpig avventer. Begge ingen foreløpige planer om å bytte ut back-office-tjenestene. Lyttet imidlertig med interesse om utviklingen i Norge med nytt biblioteksystem fra OCLC…

Open Access/Institusjonelt arkiv: Begge har i motsetning til UiO og andre norske UH’er en OA-policy ført frem av de vitenskapelige ansatte selv, stemt frem ved fakultetsvalg. Altså ikke en administrativ OA-policy. Dette var et helt bevisst valg, og beviselig et viktig og riktig valg. Det har resultert i sterk støtte for OA blant vitenskapelige ansatte og mange vitenskapelige artikler deponert i det institusjonelle arkivet.
Begge institusjoner mangler et CRIS (Cristin), som forøvrig ikke er vanlig å ha i USA. Dette gjør innhenting av artikler til en krevende øvelse. Jobber isteden med å etablere automatiske prosesser mot feks BioMed Central, forskerprofilsider, etc. Likevel brukes det mye ressurser på manuell innhenting.

Kanskje det mest slående med Harvard Libraries er størrelsen: Drøyt 900 ansatte! En enorm organisasjon som står overfor organisatoriske endringer. Sentralisering og trimming av tradisjonelle bibliotektjenester er to nøkkelord her.

MIT har en egen User Experience-avdeling med 7-8 ansatte. Ansvarsområde er utforming av nettsider, mobilsider/apper, sosiale medier og fysiske bibliotekslokaler. Utstrakt brukertesting er en viktig del i denne prosessen.
Statistikk fra app’en (både iOS og Android) og mobilsiden viser at bruken av bibliotektjenster er henholdsvis 20 til 1. Altså en klar indikasjon på at App’er er bør prioriteres over mobilsider.

Alt for kort tid til å gå i detalj og dybden, men vi har fått etablert kontakt med viktige bibliotekmiljøer som vi kommer til å benytte fremover, spesielt innen utviklingen av DSpace-plattformen og utforming av sluttbrukertjenster.

-Håvard

Read Full Post »

Denne uken er Digitale tjenester på studietur på østkysten i USA. V skal besøk liknende avdelinger ved MIT, Harvard, Princeton og New York Public Library. Om du synes det ser svært spennende ut, så har du helt rett i det.

Biblioteksystemer, DSpace, e-ressurser , digitalisering og nettsider, apper, sosiale medier er det vi primært ønsker å lære noe om. Blir svært interessant å se på hva topp-universitetene i verden har av digitale bibliotektjenester. Hva har vi å lære, og har vi eventuelt noe å lære bort?

Følg med, vil komme med noen høydepunkter i løpet av uka.

-Håvard

Read Full Post »

Fra Fredrik Hovind Juell, HumSam-biblioteket, har vi mottatt følgende.

*****

Venn eller fiende?
Krigsflyene på himmelen tidlig førtitall, kunne si hvem de var. Canada har talt svømmende laks siden åttitallet. Fra sin barndoms krig og fish&chips, har radiobrikker – RFID – for lengst kommet til bibliotekverdenen. Og nå, til UB. HumSam, Realfag og Sophus er først ut.

Prosjektets formål.
RFID-prosjektet på UB er lansert som et effektiviserings- og sikringsprosjekt. Første mål er selvbetjent utlån og retur som faktisk fungerer i 99,9% av tilfellene, og alarmer som bare går av når de skal.

Klistremerker og glansbilder.
En datachip i form av et klistremerke sitter i boken, og erstatter dagens strekkode. Man legger en bunke bøker oppå en plate, og låner alle på en gang. Og ingen ulende sirene bryter låntakerens gode samvittighet etter korrekt registrering. En utopi, et glansbilde?
Nei, det virker. Vi har sett det selv, på Deichman og BI-biblioteket i Oslo, og på UB i Bergen! En ubetinget suksess, sa de.

Prosjektets gang.
Kravspesifikasjonen spisses i disse dager, deretter blir det anbudsrunde, og levering før sommerferien.
Utklipp fra en feriedagbok i Georg Sverdrups hus 2012:
”Jeg lirker ut en bok fra hyllen, klistrer i en brikke, skanner en slitt strekkode, trykker på en knapp, og setter boken pent tilbake. Sånn, da er det bare 599 999 bøker igjen. Mon tro om vannet har nådd tyve grader i Paradisbukta i dag?”

Fantasi og virkelighet.
Utlån og retur er vel og bra, men kan RFID være noe mer enn en supereffektiv kortkatalog med dårlig brennverdi? Hva med radiomerkede hyller som vet hvilke bøker de beholder, og kommuniserer dette til biblioteksystemet i sanntid? Hva når smarttelefoner leveres med USIM-kort med RFID-leser? Noen Sørkoreanske firmaer er allerede i gang med sistnevnte. Nyere ansattkort på UiO inneholder allerede RFID-brikke. Hva om vi kobler alt dette sammen? Teknologien finnes, og bare fantasien setter grenser.

 

Read Full Post »

Older Posts »