Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Therese Bertheau foran Store Skagastølstind. Fotograf: UllénDen ”kjække, uforfærdede frøken Therese Bertheau, den første kvindelige bestiger af Store Skagastølstind” i 1894, fikk i 1896 en fjelltopp på 2043 meter oppkalt etter seg – Tussetind, også kalt Austre Holåtind. Det var ikke tilfeldig. Hun var en pioner som fjellklatrer og fjellvandrer i Norge. Og kjent som ”den mest fremragende av de norske kvinnene som klatret i norske fjell, spesielt i Skagastølstindene”.

Biografi
Seniorrådgiver Anne-Mette Vibe ved UB har skrevet en biografi over ”Tindebestigersken og Lærerinden”, utgitt som nr 10 i Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo. Den biograferte Therese Bertheau levde i en tid i mye endring – fra 1861 til 1936. Boken er på 56 sider, er kronologisk ordnet og med en lang liste over brukte kilder.

Lange skjørt til fjells
Å lese om Therese Bertheau er en spennende kultur- og kvinnehistorisk beretning. Det var ikke spøk å klatre med lange, subbende skjørt og med en liten hatt på hodet. ”Ikke før rundt 1910 ble det akseptert at (kvinner) brukte bukser til turbruk”, skriver Vibe (s 21). Begrensninger eksisterte også i andre deler av livet. Bertheau hadde den høyeste utdannelsen en kvinne kunne på den tiden – guvernanteeksamen fra Nissen Pigeskole hvor hun senere underviste.

Les som e-bok
Boken kan fås ved henvendelse til UB – eller leses eller lastes ned som pdf-fil. Om boken kan du lese litt her.

– Halvor

Advertisements

Kai A. Olsen ser i innlegget 13. august for seg at den digitale revolusjonen vil gjøre universitetsbibliotekene overflødige. Men Olsen beskriver i sitt innlegg hvordan et universitetsbibliotek fungerte og så ut for ti år siden. Universitetsbibliotekene står i dag sterkere enn noen gang nettopp ved at de har omstilt seg til den digitale hverdagen.

Kan man, som Olsen foreslår, bygge opp en felles digital samling for alle? Det har vist seg å være vanskelig å få til nasjonale lisenser, først og fremst av økonomiske grunner. Feltet domineres av fire store aktører som opererer som monopolbedrifter.

UB er en viktig læringsarena og brukes mer enn noen gang. Vi har nettopp åpnet Realfagsbiblioteket som et hypermoderne bibliotek som også tjener som et senter for formidling. Her arrangeres bl.a. vår Science Debate der vi, i samarbeid med Fritt Ord, har åpne debatter om universitetets forhold til samfunnet. For å beskrive behovet og tilgjengeligheten: UB hadde i 2011 1,3 millioner besøkende.

Å søke og finne informasjon må læres, sammen med kildekritikk, siteringspraksis og forskningsetikk. UB hadde i 2011 7700 deltagere på slike kurs. Allerede tidlig i studieløpet må vi sikre kvaliteten på forskning og studier. En internasjonal undersøkelse viser at studenter etterlyser slike tjenester som UB tilbyr.

Ole Petter Ottersen,  rektor, Universitetet i Oslo
Petter Laake, styreleder, Universitetsbiblioteket i Oslo

Innlegget sto trykket i Aftenposten Kultur, 22.08.2012, s. 6.

Barth-bibliografi

Professor Fredrik Barth er en viden kjent norsk sosialantropolog med en stor faglig produksjon som går fra han var rundt 20 år gammel i 1948 og helt frem til 2010 og som favner over et bredt spekter av steder og temaer. Norsk biografisk leksikon skriver om Barth blant annet: «Sosialantropologi i Norge er uløselig knyttet til navnet Fredrik Barth. Han er desidert en av fagets gründere i Skandinavia og en internasjonalt kjent forsker.»

Fredrik Barth: A Bibliography
UBs Astrid Anderson  og Frøydis Haugane har samlet og systematisert Barths produksjon i «Fredrik Barth: A Bibliography». Bibliografien er på 41 sider og er ordnet slik: Books, Book chapters, Journal articles, Conference contributions, lectures, reports and working papers, Book reviews, Newspaper articles, Interviews with Fredrik Barth, Film and television og Selected titles about Fredrik Barth. Hvert kapittel presenterer produksjonen kronologisk. Bibliografien har i tillegg en kort innledning ved siden av en avsluttende oversikt over kilder.

I papir og pdf
Den helt ferske bibliografien er utgitt i serien «Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo» som nr 9. Den fåes i trykt form, og den kan lastes ned i pdf-format.

– Halvor

 

Fornøyde studenter

«Resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen 2012 er klare. Det trådløse nettet og biblioteket er fasilitetene med høyest brukertilfredshet», heter det i en gladmelding verdt å spre videre fra UBO. Undersøkelsen viser ellers bl.a. at HF-studentene er de ivrigste bibliotekbrukerne.
Les mer her: www.ub.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/laeringsmiljo.html

– Halvor

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) har mottatt høringsnotat «Forslag til endringer i lov om folkebibliotek» og har følgende kommentarer.

Harmonisering av bestemmelser for folkebibliotek og UH-bibliotek
UBO er tilfreds med at det ikke foreslås en felles lov for alle typer bibliotek. Folkebibliotek og UH-bibliotek har ulike formål og ulike eiere. UH-bibliotek forholder seg til lov 1.4.2005 nr 15 om universiteter og høyskoler med forskrifter, med Kunnskapsdepartementet som overordnet ansvarlig. Slik ønsker vi også at det skal være i fortsettelsen.

Offentlige bibliotek i et nettverk
UH-bibliotekene er offentlige allment tilgjengelige bibliotek og en del av et velfungerende nasjonalt og internasjonalt biblioteknettverk. Dette kommer særlig til uttrykk dels ved at våre samlinger og tjenester er tilgjengelige for allmennheten og dels når det gjelder lånesamarbeidet hvor UH-bibliotekene er nettoleverandører av lån til folkebibliotekene og deres brukere. Dette samarbeidet går utmerket når det gjelder bøker i papir og kopier fra papirtidsskrifter, som etter avtale med Kopinor kan oversendes lånende bibliotek i form av digital kopi.

Lånesamarbeidet utfordres når det gjelder det digitale materialet som vi betaler lisenser for. Lisensene tillater ikke umiddelbar adgang til de digitale dokumentene for andre enn våre primære brukere som er studenter og ansatte ved vår eierinstitusjon. Imidlertid kan vi ta utskrifter og sende til lånende bibliotek. Denne utskriften kan ikke digitaliseres. Vi er altså i den paradoksale situasjonen at tidsskriftartikler som er i papir kan digitaliseres og sende pr e-post, mens artikler som er digitale må vi skrive ut på papir og sende som vanlig post.

Nasjonale lisenser?
Høringsnotatet antyder at en løsning på lån av digitale dokumenter kan være avtaler som «organiseres gjennom et samarbeid mellom CRISTIN (…) og Nasjonalbiblioteket» (s 3). Det vil i tilfelle kreve nasjonale lisenser.

Open access
Høringsnotatet påpeker at «internasjonal satsing på Open Access vil i økende grad gjøre digitalisert, faglig materiale offentlig tilgjengelig, også for folkebibliotekene» (s 3). Det er riktig. Universitetet i Oslo har nylig vedtatt at vitenskapelig produksjon skal gjøres tilgjengelig som Open access via systemet DUO (Digitale utgivelser ved UiO). Dette gjelder imidlertid bare når tidsskriftet/forlaget tillater det og bare for nytilsatte fra og med 2012. For de som er tilsatt tidligere er det en sterk henstilling. Det er altså en lang vei frem.

Justeringer i formålsparagrafen
UBO støtter departementets forslag til justeringer i formålsparagrafen, slik at den også vil reflektere bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon.

UBO er meget tilfreds med at departementet opprettholder formuleringen om å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon.

Kompetansekravet
UBO støtter departementets anbefaling om å beholde kompetanskravet i § 5. Skal befolkningen i Norge få gode bibliotektjenester er det av avgjørende betydning at det er bibliotekfaglig kompetanse i alle kommuner. Løses dette ved interkommunalt samarbeid der en ikke får kvalifiserte søkere mener vi det er en bedre løsning enn dagens dispensasjonsmulighet.

UBO mener det viktigste er at det finnes bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Vi har ingen innvendinger mot at det kan gis dispensasjon for kravet til leder i kommuner med bred bibliotekfaglig kompetanse i staben forøvrig.

Bente R. Andreassen
bibliotekdirektør

NYPL er på tross av navnet verken en offentlig finansiert institusjon eller et folkebibliotek. Men altså et privatfinansiert forskningsbibliotek. De abonnerer på et utvalg databaser og e-tidsskrifter, men fokus er rettet mot forvaltning av samlingene. I tillegg til en generell omvisning på biblioteket, besøkte Digit NYPL Labs, som primært jobber med å fronte digitaliserte samlinger. NYPL Labs beskriver seg som en ”experimental unit at the Library developing ideas and tools for digital research”.

Det som først og fremst imponerte med NYPL, og NYPL Labs spesielt, var deres evne til å bruke samlingene til å lage (mer eller mindre) nyttige tjenester, istedenfor bare å presentere innholdet som det er. Her har vi definitivt noe å lære. Sjekk for eksempel ut Direct Me NYC 1940, som kobler sammen gamle telefonkataloger og manntallet (census) i Nasjonalarkivet. I tillegg bruker de sosiale medier mye, og når ut til svært mange. NYPL har for eksempel 200.000 følgere på Twitter, 50.000 på Facebook og tjenesten What’s on the menu? har fått snaut 900.000 brukerbidrag i form av transkriberinger siden lansering. Det er ikke alle som har like stort nedslagsfelt som NYPL, men de klarer altså å utnytte dette på en meget god måte.

Princeton: Det primære målet for besøket var å høre om erfaringen som Development Partner for ExLibris’ nye biblioteksystem Alma (tilsvarer OCLCs WorldShare). Erfaringene er kort oppsummert positive, selv om Princeton har brukt svært mye ressurser på arbeidet. Samarbeidet med ExLibris har vært bra, og de mener at de har hatt stor påvirkning på utvikling og implementering av funksjonalitet. Dato for migrering til nytt system er ennå ikke satt, men sent 2012 eller tidlig 2013 er sannsynlig.

Som nevnt i forrige bloggpost er det mange fellestrekk mellom UB Oslo og bibliotekene ved Harvard, Princeton og MIT. Største forskjellen ligger først og fremst i størrelse og tilgang til ressurser. Her er de i en annen liga enn oss. Det er kanskje ikke så rart, Universitetene er også i en annen liga enn UiO.

En annen forskjell ligger i den relativt store aktiviteten innen digitalisering av samlingene. Alle fire institusjoner bruker mye ressurser på dette. I Norge er det stort sett Nasjonalbiblioteket som tar seg av storskala digitalisering, og å bygge opp egne digitaliseringsmiljøer er kostbart og ressurskrevende og ikke en farbar vei. Imidlertid tror jeg at vi kan bli flinkere til å fronte våre digitale samlinger. Det må i så fall skje i samarbeid med NB eller andre digitaliseringspartnere.

Dett var dett, takk for en fin tur!

-Håvard

Sitter nå på toget til New York etter knappe to døgn i Boston. Vi har gjennomført et heldagsmøte på MIT og et halvdagsmøte på Harvard.

Svært nyttig og lærerikt, dog er det slående at de sliter med mye av de samme problemen som vi gjør.

På systemsiden har både MIT og Harvard mye av det samme som oss: Mylder av systemer satt sammen, mer eller mindre integrert. Begge har SFX, Metalib og Aleph fra ExLibris. MIT bruker Metalib som artikkelsøk (metasøk via X-server) mens Harvard tilbyr artikkelsøk både via Primo Central/Metalib+ og Aquabrowser. MIT er i startfasen av anskaffelse av Discovery-verktøy, mens Harvard foreløpig avventer. Begge ingen foreløpige planer om å bytte ut back-office-tjenestene. Lyttet imidlertig med interesse om utviklingen i Norge med nytt biblioteksystem fra OCLC…

Open Access/Institusjonelt arkiv: Begge har i motsetning til UiO og andre norske UH’er en OA-policy ført frem av de vitenskapelige ansatte selv, stemt frem ved fakultetsvalg. Altså ikke en administrativ OA-policy. Dette var et helt bevisst valg, og beviselig et viktig og riktig valg. Det har resultert i sterk støtte for OA blant vitenskapelige ansatte og mange vitenskapelige artikler deponert i det institusjonelle arkivet.
Begge institusjoner mangler et CRIS (Cristin), som forøvrig ikke er vanlig å ha i USA. Dette gjør innhenting av artikler til en krevende øvelse. Jobber isteden med å etablere automatiske prosesser mot feks BioMed Central, forskerprofilsider, etc. Likevel brukes det mye ressurser på manuell innhenting.

Kanskje det mest slående med Harvard Libraries er størrelsen: Drøyt 900 ansatte! En enorm organisasjon som står overfor organisatoriske endringer. Sentralisering og trimming av tradisjonelle bibliotektjenester er to nøkkelord her.

MIT har en egen User Experience-avdeling med 7-8 ansatte. Ansvarsområde er utforming av nettsider, mobilsider/apper, sosiale medier og fysiske bibliotekslokaler. Utstrakt brukertesting er en viktig del i denne prosessen.
Statistikk fra app’en (både iOS og Android) og mobilsiden viser at bruken av bibliotektjenster er henholdsvis 20 til 1. Altså en klar indikasjon på at App’er er bør prioriteres over mobilsider.

Alt for kort tid til å gå i detalj og dybden, men vi har fått etablert kontakt med viktige bibliotekmiljøer som vi kommer til å benytte fremover, spesielt innen utviklingen av DSpace-plattformen og utforming av sluttbrukertjenster.

-Håvard