Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Generelt’ Category

Medisinsk bibliotek planlegg ominreiing av biblioteket og har spurt studentane ved Medisinsk fakultet kva dei ynskjer seg. Nesten 300 studentar har i haust svart på spørjeundersøkinga «Kva vil du at biblioteket skal vere?».

Ordsky - ynskjeliste frå studentene

Nøygde med biblioteket
Studentane er nøygde med biblioteket, men dei har og kome med mange nyttige tilbakemeldingar på kva dei ynskjer seg.

Hysj!
Studentane synes det er for mykje støy på biblioteket, og dei ynskjer seg meir avklara grenser mellom «stillesoner» og «bråkesoner».

Pensumbøker
Det er behov for for fleire eksemplarer av pensumbøker og bøker som er mykje brukt. Mange uttrykkjer og behov for fleire og betre utvalg i anatomiske modellar.

Leseplassar og atter leseplassar
Studentane seier og at dei ynskjer seg fleire leseplassar og grupperom. Mange ynskjer seg og fleire PC-ar og skriverar.

Lengre opningstider
Lengre opningstider står og på ynskjelista. Særleg er det mange som ynskjer at biblioteket skal opne tidlegare, og halde lengre opent på kvardagane.

Mjuke sitteplassar
Mange etterspør sofa eller mjuke stolar å sitte i, for å slappe av, lese eit tidsskrift eller ei bok.

Vi vil forsøke å etterkoma studentanes behov – og er godt i gang med følgande tiltak:

  • Gratis øyreproppar til dei som vil ha mindre lyd
  • Fleire eksemplarer av pensumbøker er bestilt
  • Fleire anatomiske modellar er på plass
  • Lengre opningstider. Frå 2. januar opnar vi dørene kl 8.00 på kvardagane

– Else Dagfrid og Therese

Read Full Post »

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

Kai A. Olsen prøver med økonomisk teori å forklare hvorfor det skulle være enkelt å lage nasjonale løsninger for det digitale bibliotek. Universitetene og høyskolene vil stå sterkere om de forhandler samlet. Det er riktig og det gjøres!

På vegne av 145 deltagerinstitusjoner fra offentlig sektor forhandler Cristin (cristin.no) frem 26 lisensavtaler med ulike leverandører. Helsebiblioteket.no kjøper inn en rekke kunnskapsressurser og gjør disse tilgjengelig via nettstedet helsebiblioteket.no. Universitetsbibliotekene arbeider kontinuerlig sammen med Cristin og Helsebiblioteket for å skaffe de beste digitale løsningene til lavest mulig pris. De ulike universitetene og høyskolene har ulik fagportefølje. De kompletterer derfor med egne lisensavtaler ut ifra eget behov. Ukritisk å kjøpe nasjonal tilgang vil bli svært kostbart.

Olsen mener at studenter og forskere må søke ut informasjonen selv, og at det dreier seg om å håndtere søkeverktøyene. Men forskning handler om kvalitet. Studentene må ha ferdigheter innen innhenting, sortering, kritisk vurdering av informasjonen, samt referanseteknikk og grensedragning mot plagiat. Her har universitetsbibliotekene en helt sentral oppgave. Våre studenter ser behovet for informasjonskompetanse og møter opp på de mange studieintegrerte bibliotekkursene.

Olsen hevder at han har tilgang til all informasjon – helt uavhengig av biblioteket. I motsetning til Kai A. Olsen har mange forskere, undervisere og studenter skjønt at det er gjennom biblioteket de får tilgang til de enorme vitenskapelige informasjonsressursene som ligger på Internett.

Forfattere:
Ole Petter Ottersen,  rektor, Universitetet i Oslo
Petter Laake, styreleder, Universitetsbiblioteket i Oslo

Først trykket i Aftenposten, 05.09.2012, s. 7.

Et tidligere innlegg i debatten er  gjengitt i posten:  Et bibliotek for fremtiden!

Read Full Post »

Therese Bertheau foran Store Skagastølstind. Fotograf: UllénDen ”kjække, uforfærdede frøken Therese Bertheau, den første kvindelige bestiger af Store Skagastølstind” i 1894, fikk i 1896 en fjelltopp på 2043 meter oppkalt etter seg – Tussetind, også kalt Austre Holåtind. Det var ikke tilfeldig. Hun var en pioner som fjellklatrer og fjellvandrer i Norge. Og kjent som ”den mest fremragende av de norske kvinnene som klatret i norske fjell, spesielt i Skagastølstindene”.

Biografi
Seniorrådgiver Anne-Mette Vibe ved UB har skrevet en biografi over ”Tindebestigersken og Lærerinden”, utgitt som nr 10 i Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo. Den biograferte Therese Bertheau levde i en tid i mye endring – fra 1861 til 1936. Boken er på 56 sider, er kronologisk ordnet og med en lang liste over brukte kilder.

Lange skjørt til fjells
Å lese om Therese Bertheau er en spennende kultur- og kvinnehistorisk beretning. Det var ikke spøk å klatre med lange, subbende skjørt og med en liten hatt på hodet. ”Ikke før rundt 1910 ble det akseptert at (kvinner) brukte bukser til turbruk”, skriver Vibe (s 21). Begrensninger eksisterte også i andre deler av livet. Bertheau hadde den høyeste utdannelsen en kvinne kunne på den tiden – guvernanteeksamen fra Nissen Pigeskole hvor hun senere underviste.

Les som e-bok
Boken kan fås ved henvendelse til UB – eller leses eller lastes ned som pdf-fil. Om boken kan du lese litt her.

– Halvor

Read Full Post »

Kai A. Olsen ser i innlegget 13. august for seg at den digitale revolusjonen vil gjøre universitetsbibliotekene overflødige. Men Olsen beskriver i sitt innlegg hvordan et universitetsbibliotek fungerte og så ut for ti år siden. Universitetsbibliotekene står i dag sterkere enn noen gang nettopp ved at de har omstilt seg til den digitale hverdagen.

Kan man, som Olsen foreslår, bygge opp en felles digital samling for alle? Det har vist seg å være vanskelig å få til nasjonale lisenser, først og fremst av økonomiske grunner. Feltet domineres av fire store aktører som opererer som monopolbedrifter.

UB er en viktig læringsarena og brukes mer enn noen gang. Vi har nettopp åpnet Realfagsbiblioteket som et hypermoderne bibliotek som også tjener som et senter for formidling. Her arrangeres bl.a. vår Science Debate der vi, i samarbeid med Fritt Ord, har åpne debatter om universitetets forhold til samfunnet. For å beskrive behovet og tilgjengeligheten: UB hadde i 2011 1,3 millioner besøkende.

Å søke og finne informasjon må læres, sammen med kildekritikk, siteringspraksis og forskningsetikk. UB hadde i 2011 7700 deltagere på slike kurs. Allerede tidlig i studieløpet må vi sikre kvaliteten på forskning og studier. En internasjonal undersøkelse viser at studenter etterlyser slike tjenester som UB tilbyr.

Ole Petter Ottersen,  rektor, Universitetet i Oslo
Petter Laake, styreleder, Universitetsbiblioteket i Oslo

Innlegget sto trykket i Aftenposten Kultur, 22.08.2012, s. 6.

Read Full Post »

«Resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen 2012 er klare. Det trådløse nettet og biblioteket er fasilitetene med høyest brukertilfredshet», heter det i en gladmelding verdt å spre videre fra UBO. Undersøkelsen viser ellers bl.a. at HF-studentene er de ivrigste bibliotekbrukerne.
Les mer her: www.ub.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/laeringsmiljo.html

– Halvor

Read Full Post »

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) har mottatt høringsnotat «Forslag til endringer i lov om folkebibliotek» og har følgende kommentarer.

Harmonisering av bestemmelser for folkebibliotek og UH-bibliotek
UBO er tilfreds med at det ikke foreslås en felles lov for alle typer bibliotek. Folkebibliotek og UH-bibliotek har ulike formål og ulike eiere. UH-bibliotek forholder seg til lov 1.4.2005 nr 15 om universiteter og høyskoler med forskrifter, med Kunnskapsdepartementet som overordnet ansvarlig. Slik ønsker vi også at det skal være i fortsettelsen.

Offentlige bibliotek i et nettverk
UH-bibliotekene er offentlige allment tilgjengelige bibliotek og en del av et velfungerende nasjonalt og internasjonalt biblioteknettverk. Dette kommer særlig til uttrykk dels ved at våre samlinger og tjenester er tilgjengelige for allmennheten og dels når det gjelder lånesamarbeidet hvor UH-bibliotekene er nettoleverandører av lån til folkebibliotekene og deres brukere. Dette samarbeidet går utmerket når det gjelder bøker i papir og kopier fra papirtidsskrifter, som etter avtale med Kopinor kan oversendes lånende bibliotek i form av digital kopi.

Lånesamarbeidet utfordres når det gjelder det digitale materialet som vi betaler lisenser for. Lisensene tillater ikke umiddelbar adgang til de digitale dokumentene for andre enn våre primære brukere som er studenter og ansatte ved vår eierinstitusjon. Imidlertid kan vi ta utskrifter og sende til lånende bibliotek. Denne utskriften kan ikke digitaliseres. Vi er altså i den paradoksale situasjonen at tidsskriftartikler som er i papir kan digitaliseres og sende pr e-post, mens artikler som er digitale må vi skrive ut på papir og sende som vanlig post.

Nasjonale lisenser?
Høringsnotatet antyder at en løsning på lån av digitale dokumenter kan være avtaler som «organiseres gjennom et samarbeid mellom CRISTIN (…) og Nasjonalbiblioteket» (s 3). Det vil i tilfelle kreve nasjonale lisenser.

Open access
Høringsnotatet påpeker at «internasjonal satsing på Open Access vil i økende grad gjøre digitalisert, faglig materiale offentlig tilgjengelig, også for folkebibliotekene» (s 3). Det er riktig. Universitetet i Oslo har nylig vedtatt at vitenskapelig produksjon skal gjøres tilgjengelig som Open access via systemet DUO (Digitale utgivelser ved UiO). Dette gjelder imidlertid bare når tidsskriftet/forlaget tillater det og bare for nytilsatte fra og med 2012. For de som er tilsatt tidligere er det en sterk henstilling. Det er altså en lang vei frem.

Justeringer i formålsparagrafen
UBO støtter departementets forslag til justeringer i formålsparagrafen, slik at den også vil reflektere bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon.

UBO er meget tilfreds med at departementet opprettholder formuleringen om å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon.

Kompetansekravet
UBO støtter departementets anbefaling om å beholde kompetanskravet i § 5. Skal befolkningen i Norge få gode bibliotektjenester er det av avgjørende betydning at det er bibliotekfaglig kompetanse i alle kommuner. Løses dette ved interkommunalt samarbeid der en ikke får kvalifiserte søkere mener vi det er en bedre løsning enn dagens dispensasjonsmulighet.

UBO mener det viktigste er at det finnes bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Vi har ingen innvendinger mot at det kan gis dispensasjon for kravet til leder i kommuner med bred bibliotekfaglig kompetanse i staben forøvrig.

Bente R. Andreassen
bibliotekdirektør

Read Full Post »

Older Posts »