Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Open access’ Category

Stine Marie Barsjø og Elin H. Frøshaug skriver:

26. oktober kunne vi endelig lansere UiOs nye vitenarkiv. DUO har byttet teknisk plattform og er nå en del av den store DSpace-familien. Lanseringen fant sted på UiOs Open Access-seminar som markerte at universitetet har fått Open Access-politikk, noe som passet bra.

Open Access-politikken til UiO går ut på at alle ansatte tilsatt ved UiO etter 1. januar 2012 plikter å avlevere en postprint versjon av vitenskapelige artikler produsert til det institusjonelle elektroniske vitenarkivet.  Videre skal de gjøre sitt beste for at avleverte vitenskapelige artikler kan gjøres tilgjengelig så snart som mulig via det elektroniske vitenarkivet på UiOs nettsted. Open Access-politikken kan leses i sin helhet her.

Vi håper nå at vitenskapelige publikasjoner etter hvert kan ta innpå antallet masteroppgaver i vitenarkivet.

Nye DUO-prosjektet har hatt en varighet på ca 2 år og det er godt at vi snart kan sette sluttstrek. Vi har arbeidet med 1) metadata i gamle DUO har blitt overført til riktige felter i DSpace 2) over 20.000 poster fra gamle DUO er vasket for uønsket tegnsetting før overføring til DSpace 3) i samarbeid med USIT er det opprettet test- og produksjonsmiljøer for DSpace   4) Cristin og StudentWeb: innleveringsportaler i nevnte systemer gir overføring av henholdsvis  vitenskapelige publikasjoner og masteroppgaver.

Selv om vi etter hvert setter sluttstrek for prosjektet, vil utviklingen av DUO på DSpace forsette. Vitenarkivet er tenkt bygget ut med tjenester for statistikk, som besøks- og nedlastingstall for hvert enkelt dokument. Vi skal få på plass permanente lenker, og lenker tilbake til artiklene i CRIStin.  Vi ønsker også å tilby eksportfunksjoner for referanseverktøy.

Vårt mål er at DUO skal være et verktøy for UiOs Open Access-politikk og et verktøy for forskere og studenter.

Advertisements

Read Full Post »

Våre kolleger ved Stockholms Universitetsbibliotek satser – som oss – på økt innsats mot forskerne. Som ledd i det har de nylig tilsatt en forskerkoordinator, Thomas Neidenmark, som bl.a. har etablert bloggen «Forskarbloggen«. 

Bloggen henvender seg til forskerne under kategoriene Open Access, Humaniora, Samhällsvetenskap, Nyheter, Forskarporträtt og Naturvetenskap.

Det heter i den første bloggposten fra november i fjor bl.a. følgende:

Forskarbloggen får bli en röst för alla de strävanden vid Stockholms universitet som syftar till att stödja och underlätta för forskare – vilka verktyg forskare från olika discipliner behöver, vad som är på gång på universitetet, i Sverige och i andra länder som är viktigt för forskare att känna till.

I bloggposten presenterer også den nye koordinatoren seg.

Så ta en titt, det er mye interessant og relevant å finne i «Forskarbloggen»!

– Halvor

Read Full Post »

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Read Full Post »

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) har mottatt høringsnotat «Forslag til endringer i lov om folkebibliotek» og har følgende kommentarer.

Harmonisering av bestemmelser for folkebibliotek og UH-bibliotek
UBO er tilfreds med at det ikke foreslås en felles lov for alle typer bibliotek. Folkebibliotek og UH-bibliotek har ulike formål og ulike eiere. UH-bibliotek forholder seg til lov 1.4.2005 nr 15 om universiteter og høyskoler med forskrifter, med Kunnskapsdepartementet som overordnet ansvarlig. Slik ønsker vi også at det skal være i fortsettelsen.

Offentlige bibliotek i et nettverk
UH-bibliotekene er offentlige allment tilgjengelige bibliotek og en del av et velfungerende nasjonalt og internasjonalt biblioteknettverk. Dette kommer særlig til uttrykk dels ved at våre samlinger og tjenester er tilgjengelige for allmennheten og dels når det gjelder lånesamarbeidet hvor UH-bibliotekene er nettoleverandører av lån til folkebibliotekene og deres brukere. Dette samarbeidet går utmerket når det gjelder bøker i papir og kopier fra papirtidsskrifter, som etter avtale med Kopinor kan oversendes lånende bibliotek i form av digital kopi.

Lånesamarbeidet utfordres når det gjelder det digitale materialet som vi betaler lisenser for. Lisensene tillater ikke umiddelbar adgang til de digitale dokumentene for andre enn våre primære brukere som er studenter og ansatte ved vår eierinstitusjon. Imidlertid kan vi ta utskrifter og sende til lånende bibliotek. Denne utskriften kan ikke digitaliseres. Vi er altså i den paradoksale situasjonen at tidsskriftartikler som er i papir kan digitaliseres og sende pr e-post, mens artikler som er digitale må vi skrive ut på papir og sende som vanlig post.

Nasjonale lisenser?
Høringsnotatet antyder at en løsning på lån av digitale dokumenter kan være avtaler som «organiseres gjennom et samarbeid mellom CRISTIN (…) og Nasjonalbiblioteket» (s 3). Det vil i tilfelle kreve nasjonale lisenser.

Open access
Høringsnotatet påpeker at «internasjonal satsing på Open Access vil i økende grad gjøre digitalisert, faglig materiale offentlig tilgjengelig, også for folkebibliotekene» (s 3). Det er riktig. Universitetet i Oslo har nylig vedtatt at vitenskapelig produksjon skal gjøres tilgjengelig som Open access via systemet DUO (Digitale utgivelser ved UiO). Dette gjelder imidlertid bare når tidsskriftet/forlaget tillater det og bare for nytilsatte fra og med 2012. For de som er tilsatt tidligere er det en sterk henstilling. Det er altså en lang vei frem.

Justeringer i formålsparagrafen
UBO støtter departementets forslag til justeringer i formålsparagrafen, slik at den også vil reflektere bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon.

UBO er meget tilfreds med at departementet opprettholder formuleringen om å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon.

Kompetansekravet
UBO støtter departementets anbefaling om å beholde kompetanskravet i § 5. Skal befolkningen i Norge få gode bibliotektjenester er det av avgjørende betydning at det er bibliotekfaglig kompetanse i alle kommuner. Løses dette ved interkommunalt samarbeid der en ikke får kvalifiserte søkere mener vi det er en bedre løsning enn dagens dispensasjonsmulighet.

UBO mener det viktigste er at det finnes bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Vi har ingen innvendinger mot at det kan gis dispensasjon for kravet til leder i kommuner med bred bibliotekfaglig kompetanse i staben forøvrig.

Bente R. Andreassen
bibliotekdirektør

Read Full Post »

HumSam-biblioteket avviklet i fjor mottak av masteroppgaver i papirform ettersom oppgavene er tilgjengelige i digital utgave i DUO: Digitale utgivelser ved UiO. Bakgrunnen for ordningen var en utredning vi gjorde for et par års tid siden, jfr tidligere omtale i UBtinget.

Papir på forespørsel
Våre brukere har like fullt tilbud om å låne utskrift hvis de ønsker – print on demand. Idéen er å bygge opp en (mindre) papirsamling av særlig etterspurte masteroppgaver.

Sytten bestillinger
Vi har nå praktisert ordningen et halvt års tid. Papirsamlingen tegner ikke til å bli veldig stor. Det er interessant å merke seg at mens DUO er en kjempesuksess – over 580.000 nedlastinger i fjor er 60 % økning på ett år – er det svært få som ønsker at vi skal ordne en papirkopi. Til sammen har vi kun hatt 17 bestillinger.

– Halvor

Read Full Post »

Fotojuss

Fotojuss er komplisert. Mange institusjoner i abm-sektoren sitter på fotosamlinger. Hva er lov og hva er ikke lov å gjøre med fotoarkiv og fotosamlinger i arkiv, bibliotek og museum?

Heftet som ble til en bok
En seksjonsleder i Norsk kulturråd og to jurister i NB planla for noe tid siden å lage et lite hefte på 15-20 sider som skulle fortelle hva vi i abm-sektoren kunne gjøre (altså ikke hva vi ikke kunne gjøre). Resultatet ble en flott og relevant illustrert bok på 124 sider som ble lansert 13. februar. Boken kan du få gratis tilsendt fra Norsk kulturråd – eller du kan lese/laste ned fra nettet der den er i pdf-format.

Boken har syv kapitler
(1) Prinsipper for bildebruk i arkiv, bibliotek og museer, (2) Fotografi og opphavsrett, (3) Motivbeskyttelse og personvern, (4) Andre lovbestemmelser, (5) Ekspempler – klarering i praksis, (6) Hjelpemidler og (7) Kilder og litteratur.
Og forfatterne er juristene Kristine Farstadvoll og Maria Jongers sammen med Kristin Aasbø (alle NB), Tor Breivik og Åse Lange (begge fra Riksarkivet) samt Bjørn Bering, Eli Solberg og Per Olav Torgnesskar (fra Norsk Kulturråd).

Et supplement
Jussen gir ikke alle svar, heter det i boken. «Praksis må i noen grad defineres på basis av tolkninger, faglig skjønn og sektorens overordnede verdier og mandat. det er altså behov for en policy som supplement til lovverket. Vi starter med supplementet» (s 7).

UB og foto
UB har ikke fotosamlinger, men boken er like fullt relevant for oss: hvilke bilder kan brukes på hvilken måte på våre nettsider, hva kan studentene bruke i sine arbeider, hva med tilgjengeliggjøring i DUO? Hva med bilder som ikke er fotografier? Og så videre. Boken er et solid bidrag et godt stykke på veien til juridisk oppklaring.

«Kritisk eller vitenskapelig fremstilling»
Særlig interessant – og noe uavklart – er bruken av bilder og fotografier «i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter» som det heter i Åndsverklovens § 23 hvor bestemmelsen også hjemler «rett til gjengivelse i maskinlesbar form» når det gjelder «en ikke-ervervsmessig gjengivelse». Faller da studentavhandlinger med slik bruk innenfor eller utenfor bestemmelsen? De lærde strides… UiO og Kulturdepartementet sier nei, slik bruk kan ikke tillates.

– Halvor

Read Full Post »

Erland Kolding Nielsen og Niels Mark skrev i 2005 i Festskrift til Karl Krarup at omstillingsprosessen fra papir til it fortsetter. Dog: ”Det er store samlinger af trykt materiale, der fortsat skal bevares og formidles, men det hybride bibliotek er både et fysisk sted med det samlinger og et sted på nettet”. Men forandringen er, ”at fokus i bibliotekets virke, som det sloganagtigt formuleres, i den digitale tid er flyttet ’from collection to connection’”.

Hvor skal det bli av oss?
Det engelske slogan, denne gang i flertallsformen ”from collections to connections”, dukket opp igjen på NBFs, Bibsys’ og UBOs opphavsrettskonferanse 1. februar. Danske Harald von Hielmcrone foredro om Digital Libraries og var pessimistisk mht det digitale biblioteks fremtid. Kontrollen over kunnskapen privatiseres, mener han, bibliotekene mister kontrollen over autentisitet og innhold, over stabiliteteten og over lagringen. Det offentlige er ikke aktive nok for å sikre det digitale, jussen henger ikke med, de kommersielle kreftene er for sterke. Han konkluderer med at biblioteket som ”a basic public infrastructure is in danger of disappearing. Publishers will provide for new content, and Google will take care of the rest”. Dessuten vil markedskreftene “endanger the long term preservation of and access to our literary heritage” – ved siden av at “there will be no guarantee that published works will continue to be available to the public”.

Forandringer
von Hielmcrone foreslår tre nødvendige forandringer:
1. ”Legal deposit of electronic publications”
2. “The revival of UAP (=Universal Availability of Publications) and the commitments to make the national literature available to users in other countries”
3. “The implementation of an exception to the author’s right to control the communications to the public or making available to the public of their works when the works are no longer communicated to the public or made available to the public by the author or publisher”

Må alt forandres?
Det er spennende tider… For å vende tilbake til Kolding Nielsen og Niels Mark til slutt, de viser i sin artikkel – som har tittelen En revolutions historie i overblik – til forfatteren Lampedusas utsagn om at «alt må forandres for, at alt kan forblive som det er». Vi får se. Vi er i endring, men er vi i en identitetskrise? Vi er i hvert fall utsatt for sterke markedskrefter, vi har mye å passe på, og utfordringene blir ikke mindre.

Mer
von Hielmcrones presentasjon på powerpoint kan sees her. Se også andre innlegg på Norsk bibliotekforenings referat.

– Halvor

Read Full Post »

Older Posts »