Fra Fredrik Hovind Juell, HumSam-biblioteket, har vi mottatt følgende.
*****
Venn eller fiende?
Krigsflyene på himmelen tidlig førtitall, kunne si hvem de var. Canada har talt svømmende laks siden åttitallet. Fra sin barndoms krig og fish&chips, har radiobrikker – RFID – for lengst kommet til bibliotekverdenen. Og nå, til UB. HumSam, Realfag og Sophus er først ut.
Prosjektets formål.
RFID-prosjektet på UB er lansert som et effektiviserings- og sikringsprosjekt. Første mål er selvbetjent utlån og retur som faktisk fungerer i 99,9% av tilfellene, og alarmer som bare går av når de skal.
Klistremerker og glansbilder.
En datachip i form av et klistremerke sitter i boken, og erstatter dagens strekkode. Man legger en bunke bøker oppå en plate, og låner alle på en gang. Og ingen ulende sirene bryter låntakerens gode samvittighet etter korrekt registrering. En utopi, et glansbilde?
Nei, det virker. Vi har sett det selv, på Deichman og BI-biblioteket i Oslo, og på UB i Bergen! En ubetinget suksess, sa de.
Prosjektets gang.
Kravspesifikasjonen spisses i disse dager, deretter blir det anbudsrunde, og levering før sommerferien.
Utklipp fra en feriedagbok i Georg Sverdrups hus 2012:
”Jeg lirker ut en bok fra hyllen, klistrer i en brikke, skanner en slitt strekkode, trykker på en knapp, og setter boken pent tilbake. Sånn, da er det bare 599 999 bøker igjen. Mon tro om vannet har nådd tyve grader i Paradisbukta i dag?”
Fantasi og virkelighet.
Utlån og retur er vel og bra, men kan RFID være noe mer enn en supereffektiv kortkatalog med dårlig brennverdi? Hva med radiomerkede hyller som vet hvilke bøker de beholder, og kommuniserer dette til biblioteksystemet i sanntid? Hva når smarttelefoner leveres med USIM-kort med RFID-leser? Noen Sørkoreanske firmaer er allerede i gang med sistnevnte. Nyere ansattkort på UiO inneholder allerede RFID-brikke. Hva om vi kobler alt dette sammen? Teknologien finnes, og bare fantasien setter grenser.
Legg igjen en kommentar