Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘digitale læringsomgivelser’

Danmarks forskningsbiblioteksforening søker å lansere noen forutsetninger, trender og – i form av «en vifte af forskellige alternative fremtider» – hele ni mer eller mindre radikale scenarier «med baggrund i de forskellige trends og tendenser». Den 20-siders «Fremtidens forskningsbibliotek: rapport fra Danmarks Forskningsbiblioteksforenings Arbejdsgruppe vedr. FFU-bibliotekernes Fremtid, september 2012» har nettopp kommet.

«Uomgængelige» forutsetninger

  • Befolkningstallet vil stige
  • Mindre penger til bibliotek
  • IKT-systemer blir billigere, mer intuitive og «i alt»
  • Søk og navigasjon på nett vil «blive optimert i en sådan grad, at der ikke i synderligt omfang vil være umiddelbar behov for bibliotekternes mellomkomst»
  • Alt innhold vil bli digitalt

Vis din verdi!
Uansett hvordan det kommer til å gå, ser rapportforfatterne det som «av enorm betydning, at bibliotekerne markerer sig og beviser deres værdi for moderinstitutionen» – noe som også betyr en «meget stor markedsføringsopgave hos så vel biblioteksledere som den enkelte medarbejder».

Tendenser
Rapporten presenterer «en lang række trends, man på international basis anser for at være overvejende sandsynlige». De er:

  • Bibliotekets autonomi vil bli truet
  • Bibliotekets rolle på moderinstitusjonen vil bli utfordret av kravet om økt samarbeid både innad og utad
  • Budsjettutfordringene blir til stadighet større
  • Det vil bli økt krav om målbarhet og lønnsomhet
  • Brukerdrevet tilvekst blir normen
  • Definisjonen av «biblioteket» vil forandre seg i takt med at det fysiske rom endres og det virtuelle rom utvides
  • Den eksplosive utviklingen i mobile enheter og tjenester vil drive utviklingen av nye tjenester
  • Endringer i læring stiller krav til at bibliotekansatte har/får helt andre ferdigheter/kompetanser
  • Biblioteket vil fortsatt styrke utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og tjenester i fht opphavsrett – stikkord open access
  • Digital lagring og sikring av moderinstitusjonens eget innhold vil utgjøre en vesentlig del av bibliotekets virksomhet

Ni scenarier
Scenariene spriker, rapportforfatterne understreker at «der ikke nødvendigvis er konsistens imellem» dem. De ni er, i stikkords form – les det hele i rapporten på s 8-19:

  • Institusjonene fusjonerer
    Det betyr større enheter og campuser, hvor bibliotekene og deres ansatte spiller en sentral, synlig og aktiv rolle for primærbrukerne
  • Det ene «biblioteket»
    Ett stort sammenhengende dansk bibliotekvesen – med fysiske ekspedisjonssteder, men hvor «biblioteksystemet» kun finnes i «skyen» og med open access som den dominerende publiseringsmodell
  • Det tomme biblioteket
    Alt er digitalt, det er innført sentralt administrerte informasjons- og læringstjenester, utarbeidet av særlig kvalifiserte spesialister og hvor biblioteket kun er et samlings- og oppholdssted helt uten fysisk biblioteksmateriale
  • Kommersialisering
    Forskningsdata og -publikasjoner er handelsvare, hvor biblioteket er meget viktig som det sted hvor viten kontrolleres, styres, behandles og beskyttes både internt og eksternt
  • Den integrerte bibliotekar og informasjonsspesialist
    Bibliotekmedarbeiderne er tett knyttet til og involvert i moderinstitusjonens forskning og undervisning. Informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang. Bibliotekarene har styr på opphavsrettslige avtaler og online tilgang til lærings- og undervisningsmateriale.
  • Tjenester og evaluering av bibliotekets plattformer
    Informasjon via biblioteket er tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Kun bøker og artikler det er stor etterspørsel etter, kjøpes (PDA). Vår ekspertise står til rådighet via en lang rekke kommunikasjonskanaler. Online- og hybrid læring.
  • Biblioteket – fra rom til tjeneste
    Biblioteket vil kun bli betraktet som en tjeneste, ikke et sted. Alt er digitalt. Studenter bærer utelukkende mobile enheter. Eventuelle bøker er kun tapet eller lyddempende foranstaltning.
  • Utdannelse for alle – forskning for alle
    Studenter kjenner kun til informasjonssøking via nett- eller mobilteknologi. All forskning er offentlig tilgjengelig. Forskningsformidling skjer i det virtuelle rom. De kreative og innovative «knowmads» – nomadiske vitenarbeidere – påvirker utdannelsessystemet og «det mulige behov for biblioteksydelser».
  • Innhold og infrastruktur
    Bibliotekene sikrer infrastruktur, innhold og tjenester i et digitalt informasjonsmiljø. Dessuten gis av anskaffelses- og retthetsrådgivning, samt undervisning og sparring i læringssituasjoner.

Les selv
Vi er i endring. Her er det mye å tygge på. Hva med å ta en titt selv, rapporten er prisverdig kort og lettlest. Du finner den i pdf-format her.

– Halvor

Advertisements

Read Full Post »

Prosjektet «Information behaviour of PhD-students» er kommet vel i havn. UBs Hilde Westbye og Eystein Gullbekk har sammen med kolleger i Wien og København gjort en omfattende undersøkelse og forfattet resultatene i en meget lesverdig og innholdsrik rapport med tittelen «Information behaviour and practices of PhD-students». Rapporten er publisert på nettstedet «hprints and humanities» som er «the free Nordic Arts and Humanitites and Social Sciences repository», og ligger vakkert tilgjengelig på 34 sider i pdf (pluss 257 sider vedlegg!).

I korte trekk finner de ut følgende: 

  • PhD-studentene er travle
  • de bruker i liten grad tid til omfattende info-søk
  • Google er særlig populært ved oppstarten av forskningsarbeid
  • onlinetilbud brukes langt mer enn de fysiske
  • våre tilbud er ikke godt nok kommunisert
  • PhD-studentene etterspør tjenester som allerede gis ved universitetsbibliotekene
  • effektive og skreddersydde bibliotekkurs ønskes

I rapporten anbefales blant annet

  • drastisk å forbedre markedsføring og branding av våre tjenester
  • flere ad hoc-tilbud
  • korte, spesialiserte kurs
  • flere og mer intuitive on-line-ressurser
  • mer deltakende tilstedeværelse av bibliotekansatte i fagmiljøene/PhD-miljøene

UB har på programmet å lage et bedre tilbud til UiOs PhD-studenter. Rapporten gir oss meget god input i så måte.

– Halvor

Read Full Post »

Biblioteket i Georg Sverdrups hus – Norges vakreste fagbibliotek – starter jubileumsåret 2011 med nye tilbud til våre brukere. Bibliotekets lyseste lokale, til høyre innenfor hovedinngangen (jfr bildet som illustrerer UBtinget), er nyinnredet og blir nå et område for gruppearbeid.

I tilknytning til gruppearbeidsplassene kommer avishyller og sofagrupper.

Det innerste rommet i 1. etasje, hvor avisene tidligere var plassert, er endret til et stille leserom. Vi har også et nyinnredet arbeidsrom for universitetets ansatte, med fire arbeidsplasser.

Velkommen til HumSam-biblioteket i Georg Sverdrups hus!

– Halvor

Read Full Post »

Ledergruppene ved hovedstads-UBene i Helsingfors, København, Oslo og Stockholm møttes i Den sorte diamant i København 8.-9. september. Nedenfor følger et referat forfattet av vertskapet ved Michael Cotta-Schønberg.

Generally
Basically, the general situation of the four libraries is quite similar. There are – interesting – situational differences, but we are really on a common journey through a common landscape.

Organizational structure
The keyword is consolidating the library by establishing fewer and larger units and creating centralized or joint backoffice functions. The time for small institute libraries (departmental libraries) is past, but this does not mean the end of decentralized and local services to researchers. How to develop and provide such local services is one of the challenges of the consolidated University Library.

Digital versus print resources
The provision of knowledge resources to scholars and students is today heavily focused on digital resources. Usage of print books seems to be steadily decreasing – apart from renewals and textbooks. Acquisition budgets heavily prioritize digital resources (up to 75-80%).

Catalogues and discovery tools
The main trend is towards the provision of integrated, one-stop searching facilities covering both printed and digital resources and comprising not only the search system itself but also large collections of digital content, sometimes called data wells.

Another important issue is the resources management systems. There are presently two major approaches to organizing these facilities: one is to create national, joint systems, another is to use systems developed and offered by large commercial players like Primo Central, Summon, Discovery and WorldCat.

Social technologies
The use of social technologies is pursued by all the libraries, but on a low scale, and seemingly with a somewhat limited effect in terms of user response. However, it is felt that libraries should continue experimenting with social technologies in order to remain in contact with the users wherever they are and to profile themselves as part of the information landscape familiar to students.

Services to research
There seems to be a consensus that the University Library should develop new forms of service to researchers, including services concerned with the administration and dissemination of research data sets. There is considerable uncertainty as to how to do it in practice.

Services to students
Student users of the University Library are changing. For one thing they are more demanding. They use the library more for study. There is some discussion about whether students are truly as digitally native as we often hear. They are certainly very familiar with information technology and the web, but when they come to the university they are not information competent on an academic level.

An important change is that students want access to knowledge resources here and how: relevant literature, which is not immediately available – digitally or physically – tends not to be used. Their information universe is that set of resources presented digitally in their first web-search.
Students are highly mobile and expect information services to be available everywhere and always.

The development of the four libraries with regard to mobile services is uneven, with Helsinki taking the lead. However, technological development like smart-phones with e-mail capacities and the appearance of the i-pad and similar devices as well as new mobile suites offered by our commercial partners may make us want to reflect on how and how much we should ourselves push the development of our mobile library services.

All four university libraries want to make their digital resources available in the context of individual courses and using the digital learning platform of the university. Libraries will not have sufficient resources to create individual literature lists with links for each course, and alternative strategies will have to be developed based on a) creating smart, user-friendly systems for importing and profiling digital course materials in the individual digital course rooms, b) educating teachers in their use, and b) generally profiling the library’s services on the digital learning platforms of the university.

The modern study environment is both digital and physical. As for the physical study environment,  it is important for planners to be very aware that this generation of students have been brought up in an affluent society and that the study environment has to live up to certain standards of esthetics, material comfort and equipment (smartboards!) if it shall be acceptable to students. Moreover, students are different and have very different needs in terms of student environment. The library should therefore provide various types of study facilities, with a good balance between the academic environment) and the social meeting place. Rooms for study groups are much in demand. The study environment must be conducive to the development of good study practices, and it should both inspire students – and sometimes surprise them (bathtubs!).

Next year
Next year’s UL management meeting will be in Oslo and in 2012 in Helsinki.
In 2011 there will also be a meeting of specialists on a topic to be decided upon later, e.g. services to students, or communication strategies.

– Michael Cotta-Schønberg

Read Full Post »

”Jeg er generelt kjempefornøyd med bibliotekspersonalet, som alltid er hjelpsomme og utrolig hyggelige!” sier en begeistret student i UBs store brukerundersøkelse i år. Vi får – heldigvis – hyggelige tilbakemeldinger på service.

Våre brukere – også de vitenskapelige med sine høye forventninger – er altså fornøyde med servicen de får. De er fornøyde med støtten til studier, forskning og undervisning og de er gjennomgående tilfreds med bibliotektjenestene. Stedet med de mest fornøyde brukerene er helt klart Det juridiske fakultet.

Rundt 3 500 studenter og ogover 500 vitenskapelig ansatte har svart. Undersøkelsen kalles LibQual, er internasjonal, men tilpasset norske forhold. Brukerne har svart på en rekke spørsmål rundt forventet og opplevd nivå på service, tilgang til elektroniske og trykte samlinger og om biblioteket som sted og læringsmiljø. Det skilles mellom lavest aksepterte nivå, ønskelig nivå og opplevd nivå på hvert spørsmål.

Tilgang til elektroniske og trykte samlinger
Men alt er ikke fryd og gammen. De vitenskapelige fagmiljøene særlig på HF-fakultet opplever at tilgangen til våre trykte og elektroniske tidsskrifter er for dårlig. Det gjelder også til dels ved UV- og SV-fakultetene. På den annen side er juristene veldig fornøyde. Medisinerne stiller særlig store krav, som også innfris. Studentene ved alle fakultet får også sine forventninger godt innfridd.

UB ser alvorlig på at så vidt mange ikke vet om eller finner det vanskelig å bruke muligheten til å koble seg opp til våre elektroniske tjenester hjemmefra. Her er vi allerede i gang i samarbeid med USIT for å luke bort tekniske fallgruver og forbedre informasjonen.

Biblioteket som sted
De fleste av våre brukere er fornøyde med fasilitetene UB tilbyr. Her er det rimeligvis variasjon. Georg Sverdrups hus skårer høyt, mens Mat-nat-biblioteket med sine spredte og små lokaler ikke har så mye å tilby.

Det uttrykkes et stort ønske om flere gruppearbeidsplasser. Her er flere UB-avdelinger i gang. Noe er gjort allerede. Blant annet tilbyr Georg Sverdrups hus fem nye grupperom, mens det flyttes reoler og møbler ved Mat-nat-, Medisin- og Humsam-bibliotekene for å møte behovet.

UB og andre bibliotek
Samme undersøkelse er gjennomført ved universitetene i Bergen, Trondheim, Stavanger og Agder. De vitenskapelig ansatte ved UiO er jevnt over mer fornøyd med våre tilbud og vår service enn kollegene ved de andre universitetene er med sine bibliotek. Bare Agder har bedre resultater her.

Hva gjør vi?
Undersøkelsen har gitt oss mange verdifulle innspill og synspunkter. Vi er altså i gang når det gjelder gruppearbeidsplasser for studentene og vi samarbeider aktivt med USIT for å bedre tilgangen til e-ressurser hjemmefra.

Ulike fremstøt må til for å gi de vitenskapelige brukerne bedre kunnskap om tilgjengelige informasjonsressurser.

UBs nettsider er inngangsportalen til den litteratur og informasjon som ikke er synlig i bibliotekene. I arbeidet med nye nettsider vil vi løpende gjøre brukbarhetstester og forbedre presentasjon av våre ulike tjenester og informasjonsressurser. Og ikke minst har vi store forventninger til det nye læringssenteret for realfagene i Vilhelm Bjerknes’ hus som vil gi UiOs samlede læringsmiljø et løft og være en synlig satsing på realfag.

– Bente R. Andreassen

Read Full Post »

”Det å lese bøker, former en på en bestemt måte. Omgangen med bøker former oss på en måte som oppfattes som positivt,” uttalte kollega Sigmund Nesset ved UB Tromsø til festmiddagen på fagreferentseminaret i 1998. «Å være dannet er som å være formet.»

Boklig dannelse
Boka utvikler vår evne til oppmerksomhet, oppmerksomheten har med dannelse å gjøre, ifølge Nesset, og kjennetegnes ved fordypelse, gjennomtenkning, abstraksjonsevne, fantasi og skepsis. Comput_digital[1]”Jeg tror at det intellektuelle individ, formet mellom renessansen og la oss si andre verdenskrig, er tuftet på boka, både som form og metafor (…). Dannelse tar tid; den boklig dannede er et modent menneske” fortsetter han.

Digital dannelse?
Men finnes det en digital dannelse, forskjellig for den boklige? Kanskje Nesset gir noen stikkord til svar, apropos UBtinget-innlegg om Stille rom og om Dannelse og bibliotek. Nesset er i 1998 ikke i tvil om at vår digitale hverdag former oss. Og at noen av de boklige dyder er alvorlig truet. Men han tror at andre dyder kan utvikles, som:

* årvåkenhet – mot forandringer og bevegelser i bildet
* hurtighet – stadig nye ting på skjermen
* oppfinnsomhet – fantasiens nære slektning
* fleksibilitet – vi vet sjelden hva som blir det neste foran skjermen, vi er forberedt på hva som helst
* åpenhet – er vår holdning på nettet
* optimisme – og ikke dannet skepsis
* overflatiskhet – vandringen på nettet, også kalt surfing, til stadig nye områder

Den digitalt dannete
”Den digitalt dannede har”, avslutter Nesset, ”en selvfølgelig fortrolighet med de digitale medier. Men på samme måte som det er viktig for den boklig dannede å vite når han skal lukke boka og se ut i verden, er det viktig for den digitalt dannede å vite når han skal logge seg av”.

Digital dannelse i Wikipedia
Wikipedia definerer dannelse som ”en persons sett av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint. Dannelse er et språklig, kulturelt og historisk betinget begrep med sammensatt betydning, men kan ofte erstattes med synonymer 398px-2009-06-09-r1-dessau-koethen-by-RalfR-11[1]som «forfinethet», «kultur», «fostring» og «god oppdragelse»”.

Wikipedias artikkel om digital dannelse, knytter dannelsesbegrepet opp mot Humboldts dannelsesbegrep (”Bildung”) hvor dannelse ”dreier seg om «å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning». Den digitale dannelsen oppstår dermed i det vi benytter IKT for å realisere Humboldts dannelsesideal. Med andre ord, digital dannelse kan forstås som «å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT»”.  Karakteristika for den digitale dannelse blir i følge Wikipedia  å være faglig meningsprodusent i nettoffentligheten og respektere andre på nettet.

Mer å lese
Søk på frasen ”digital dannelse” gir pt 5290 treff i Google, føyer vi til ordet bibliotek til frasen, står vi igjen med 495 treff. Noen av disse inneholder tanker som går like inn i vår tilværelse, for eksempel Nessets.

– Halvor

Read Full Post »

3990Jeg har brukt deler av sommeren på å lese, blant annet dokumenter vestfra – nærmere bestemt om strategiprosessen ved UBB 2009. Mye spennende lesning fra fire grupper nedsatt av UBBs styre:

(1) Gruppe for brukerundersøkelser – med rapporten LIBQual: foreløpig rapport
(2) Analysegruppe – med Rapport fra Analysegruppen
(3) Framtidsgruppe – med Fremtidens tjenester
(4) Gruppe for digital systemer og tjenester – med Rapport fra gruppe for digitale systemer og tjenester (med to vedlegg, det ene en ppt Digitale tjenester UBO av Håvard KR).

Bibliotekdirektør Taxt understreker i sin bloggpost om saken at ”i en strategiprosess er faktisk prosessen like viktig som selve resultatet”. De får i alle tilfelle mye å tygge på i forhold til store og viktige spørsmål. Så her er det all grunn også for oss å følge med.

Alle dokumentene ligger på en egen informasjonsside – med unntak av noen vedlegg som ikke er tilgjengelige for oss utenfor UBBs intranett.

– Halvor

Read Full Post »

Older Posts »