Ole Husby skriver om bruken av SFX i bloggposten Om deling av SFX-kaka, og etter litt om og men og et par kommentarer så er konklusjonen at vi egentlig kunne klart oss greit uten SFX.
OK, så la oss se på hva som ville skjedd hvis vi skrudde av SFX?
Tilgang: 
–
Pål Lykkja nevner helt korrekt at det er din IP-adresse som gir deg tilgang til de elektroniske ressursene. Så bortfall av SFX vil ikke gjøre at vi mister tilgang til noe.
+
Men tilgang til hva? Er det nyttig for brukerne våre å vite hva de har tilgang til? Ole nevner A-Z-listen som en nyttig tjeneste, dette gir en oversikt over hvilke tidsskrifter og databaser vi har tilgang til.
Og hva med artikler og ebøker på kapittelnivå? I trefflisten i for eksempel Google Scholar kan det både være nyttig og tidsbesparende å se hvilke artikler man faktisk har tilgang til. Dette sørger SFX for å holde orden på.
Penger:
–
SFX koster penger både i form av lisensutgifter, maskinvarekostander og ikke minst utgifter til personell til drift, utvikling og vedlikehold.
Lenking:
+
Alle som jobber med elektroniske ressurser vet at de er særdeles flyktige. URL’er endres, grensesnitt byttes, de flyttes til andre databaser, osv. SFX og andre lenketjenere sørger for at man alltid har en korrekt lenke til fulltekstartikkelen, tidsskriftet, databasen, e-boken, etc. Lenkeråte no more.
Statistikk:
+
Statistikk fra SFX gir nyttig erfaring og innsikt om hvordan brukerne våre bruker biblioteket, som Ole nettopp henviser til. Her kan vi faktisk få bekreftet at Google Scholar, ISI og PubMed er særdeles viktig inngangsveier til kildene våre, og samtidig se hvilke databaser og søketjenester som vi like greit kan slutte å betale penger for.
Kost-nytte
Jeg tror det hele koker ned til hvilket kvalitetsnivå vi ønsker på tjenestene våre, og til hvilken pris. I en slik øvelse kan man like godt spørre om hvilke andre tjenester trenger egentlig biblioteket å drive med. Trenger vi egentlig fagreferenter? Trenger vi egentlig biblioteknettsider? Trenger vi egentlig å kurse studenter og ansatte? Trenger vi digitale tjenester?
Svaret på alle disse spørsmålene er strengt tatt nei, vi trenger ikke det. Men de gir alle et bedre bibliotektilbud for brukerne våre. Og så får det være opp til eierne våre og definere nettopp hvor godt dette tilbudet skal være.
Illustrasjon: Colourbox.com
Oppsummert får jeg to minus og tre pluss, eller i Facebook-språk to Unlike og tre Like. Det gir et trykk på Like-knappen til SFX fra undertegnede.
-Håvard
Nei, det var ikke meningen min å hevde at vi egentlig kunne klart oss greit uten SFX. Hvis det er inntrykket, har jeg formulert meg klønete. På samme måte som Håvard ser jeg flere plusser enn minuser.
Det som egentlig var hovedpoenget mitt var å vise fram SFX-statistikken og kakediagrammet, som bl.a. forteller at Google Scholar brukes vel 3 ganger så ofte som Metalib (sett fra SFX) og at bx-tjenesten faktisk brukes såpass mye som den gjør.
Takk for oppklaringen, jeg leste deg nok litt strengt, men satt igjen med oppfatnigen om at vi godt kunne klart oss uten. Uansett er det nyttig å se litt kritisk på de tjeneste vi drifter og tilbyr en gang iblant.
Apropos søkeverktøy: Det gjenstår å se om Primo etc. vil bli godt mottatt av brukerne våre, og om det vil gi store utslag på neste års SFX-statistikk.
-Håvard
For ordens skyld: Jeg synes OpenURL-teknologien er bortimot genial. Historisk sett er det ikke så rart at det er nettopp SFX som har lyktes best med å utnytte dette i et produkt, fordi før Ex Libris kjøpte retten til SFX-navnet (fra Univ i Ghent) så var sfx og openurl nesten samme ting.
(Vi kunne jo greid oss uten SFX ved å velge en annen OpenURL-tjeneste. Nå har jeg ingen grunn til å hevde at vi burde gjort det. Likevel så er det vel riktigst å si at det vi ikke kunne greid oss uten er en OpenURL-tjeneste).
Men: Det kan være vanskelig å få brukerne til å vise samme begeistring for OpenURL – fordi de har lett for bry seg om at det blir et ekstra klikk eller to fram til dokumentet. Det er helt klart en utfordring til oss å gjøre dette trinnet så behagelig som mulig.
Et par ting:
SFX er svært nyttig for brukere som ønsker seg ferdigutfylte skjemaer for fjernlån; det bare å søke opp ting i Google Scholar, klikke på SFX-lenka for å så klikke på Bestill — detaljene overføres nemlig til BIBSYS.
Det er verdt å nevne at det er et par svakheter ved OpenURL:
Conference papers (jf. Text versus non-text distinction in online handwritten documents som viser «no full text available» selv om en har NTNU IP). Jeg er litt usikker på hvorfor dette er saken.
Ufullstendig informasjon ang. bla. forfattere (det brukes kun den første forfatter i OpenURL). Dette skaper noen tvetydighetsproblemer og gjør at tjenester som SFX som tillater eksport til referanseverktøy er ganske unyttige.