“DART-Europe er et samarbeid mellom forskningsbibliotek og bibliotekskonsortier som har til hensikt å øke global tilgang til europeiske forskningsavhandlinger.”, heter det i den norske egenomtalen til nettstedet DART: Europe E-theses portal.

Via DART får du pt tilgang til ikke mindre enn “256.901 full-text research theses from 380 Universities sourced from 20 European countries”, bl.a nesten 3000 avhandlinger fra Norge, inkl UiO.

Ikke dårlig.

- Halvor

UBs Henrik Keyser Pedersen har samlet og systematisert litteratur av og om Knausgård i en rykende fersk bibliografi som har to hoveddeler – tekster av og tekster om Karl Ove Knausgård.

Bibliografien er på 19 tettskrvne sider i pdf og ligger på nettstedet www.bibliografi.no og oppdateres løpende. Merk at rundt halvparten av referansene ligger på nett – så klikk i vei.

- Halvor

Les hele bloggposten her.

- Halvor

Antall fulltekstdokumenter i DUO

• Masteroppgaver 15.503
• Doktoravhandlinger 609
• Artikler 286
• Annet 1030

1. 6157 nedlastninger:

Forfatter: Uggedal, Eivind J

Tittel: Social Navigation on the Social Web

http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=81971

2. 3118 nedlastninger:

Forfatter: Midtbøen, Arnfinn

Tittel: Innvandringens ideologiske konsekvenser

http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=71291

3. 3113 nedlastninger:

Forfatter: Kapelrud, Pål Espen

Tittel: Offerets makt - En diskursanalyse av karikaturstriden i Norge

http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=74732

4. 2107 nedlastninger:

Forfatter: Flemmen, Magne

Tittel: Den økonomiske overklassen

http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=70412

5. 1810 nedlastninger:

Forfatter: Lind, Marianne, Inger Moen & Hanne Gram Simonsen

Tittel: Syntactic frames and slot fillers in fluent aphasic speech production: two Norwegian case studies

http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=90373

Sosiale medier, innvandring, økonomi og språk fenger altså DUO-brukerne mest i år.

-Håvard

Dessuten er det verdt å merke seg at de brukerkjøpte bøkene anses faglig relevante, med noen unntak - uten at undersøkelsen sier noe om faglig tyngde i denne tilveksten. Brukerne er fremfor alt studenter og at “master students alone make up to 50 per cent of all the users registered”. Rapporten (som ikke lar seg spore på nettet) finner “the user-driven acquisition to be a good alternative or supplement to the traditional acquisition policy”.

Noe å tenke på?

- Halvor

Det er særlig masterstudenters lån som går ned. De står for størstedelen av lånene, det er også de som fornyer mest – noe som er å forvente ettersom de gjerne arbeider med et tema over tid. Lavere grads studenters og ansattes lån holder seg, med en liten nedgang i fjor.

Også innlån synker. Det skyldes blant annet at vi nå kjøper inn nyere bøker vi ikke har, i stedet for å låne dem inn. Vi har også satt noen begrensninger på studenters innlån fra utlandet.

Antallet løpende trykte HumSam-tidsskrifter fortsetter å synke. Bruken av e-ressurser øker for hele UB, men vi har ikke tall for HumSam – ettersom våre e-ressurser først og fremst kommer i pakker for hele UB.

Besøket i GSH går opp – fra 570.000 i 2010 til 615.000 i fjor.

- Halvor

Hovedfunnene fra prosjektet er tidligere omtalt på denne bloggen. Prosjektet og resultatene vil også bli presentert på UHRs seminar om digitalt pensum 1. februar på Gardermoen.

Funnene og tallene taler for seg selv, men det er hva dette kan brukes til som er interessant.

• NB annonserte nylig at Bokhylla-avtalen videreføres ut juni 2012. Denne kartleggingen viser at en god del av bøker og bokkapitler på pensum finnes i Bokhylla og NBdigitalt, men er ikke tilgjengelig for brukerne (untatt på NBs leseal, som de færreste er.) En UH-lisens med tilgang til dette materialet vil kunne gi bedre pensumlister for studenter og økte inntekter for forlag og forfattere. (Basert på forutsetningen at bestselgerne og nyere utgivelser i liten grad finnes i NBdigital. Det er primært bøker fra “den lange halen” som vil bli gjort tilgjenglig)
• Sektoren trenger bedre verktøy for pensumlister. Mye av arbeidet idag gjøres manuelt, og det brukes derfor i liten eller ingen grad eksisterende verktøy for automatisk lenking til fulltekst, import av korrekt metadata, samkjøring av og statistikk over pensumposter, sjekk mot beholdning i bibliotek, osv.

Disse to punktene er etter min oppfatning (uttaler meg ikke nødvendigvis på vegne av hele prosjektet) de viktigste områdene for forbedring, og vil føre til betydelig kvalitetsheving av pensum(listene). Pensum handler om studiekvalitet og jeg mener at spesielt UiO ikke leverer en pensumtjeneste som er et ledende forskningsuniversitet verdig. Det har vi med disse to punktene en mulighet til å gjøre noe med.

-Håvard

Hovedfunnene er som følger:

1. Pensum er relativt likt fordelt mellom bøker, bokkapitler og tidsskriftartikler
2. 42,5% av pensum er elektronisk tilgjengelig. Ytterligere 13% av pensum finnes elektronisk, men er ikke tilgjengelig ved institusjonene.
3. 91,6% av tidsskriftartiklene i pensum er elektronisk tilgjengelig.  Ytterligere 3,9% finnes elektronisk.
4. 12.4% av bøker og bokkapitler er elektronisk tilgjengelig. Ytterligere 18,3% finnes elektronisk.
5. Bibliotekene har kun tilgang til 41,6% av bøker og bokkapitler på pensum som finnes elektronisk. Dette skyldes primært det store antall av norske bøker i NBdigital som kun kan leses på Nasjonalbibliotekets lesesal.
6. 27% av pensumpostene er i kompendier. 45% og 52% av disse er henholdsvis tidsskriftartikler og bokkapitler.
7. 53% av kompendiepostene er elektronisk tilgjengelig. Ytterligere 7,4% finnes elektronisk.
8. Det er stor variasjon på kvaliteten på pensumlistene. Dette skyldes i stor grad mangel på gode pensumverktøy og kunnskap om muligheter innen lenking.

-Håvard

Here’s an excerpt:

The concert hall at the Syndey Opera House holds 2,700 people. This blog was viewed about 16 000 times in 2011. If it were a concert at Sydney Opera House, it would take about 6 sold-out performances for that many people to see it.

Click here to see the complete report.

Vidunderlige nye verden
Det er 23 år siden siste jeg hadde jobb som bibliotekar. Mye vann har rent i havet; EDB har blitt til IKT. Informasjonssøking i databaser har forandret seg fra en neglebitende opplevelse av løpende dollartaksameter som tapper et trangt budsjett mens Lockheeds Dialog-datamaskiner ved et modem i andre enden finner dyre referanser og abstracts til artikler i forskingsfronten. En helt annen verden enn den hvor vi kan være kontinuerlig oppkoblet til World Wide Web med fulltekstnedlastinger som, når alt virker som det skal – og det gjør det faktisk forbausende ofte – går i løpet av sekunder. Og da har jeg ikke engang nevnt Google og Wikipedia.

Jeg har jobbet som vitenskapelig ansatt ved Universitetet, og jeg har jobbet som freelance-oversetter. Så jeg har levd i informasjonssamfunnet. Men jeg har ikke forholdt meg til det som informasjonsproff. Før nå.

Kompetansebygging forbereder samlokalisering
«Det passer veldig bra at du kan begynne 15. november, for da kan du være med på kompetanseukene», sa Live som skal være min sjef når jeg nå vender tilbake til bibliotekaryrket, som vikar på Realfagsbiblioteket. Kompetanseukene. Flertall. Dette hørtes ut som et luksusbibliotek, tenkte jeg – det inntrykket befestet seg på sett og vis med kaffen og kakene og lunsjene som ble servert gjennom de to ukene.

Formålet var, forstod jeg, å forberede samlokaliseringen der samlingene til de fleste av Realfagsbibliotekets nåværende instituttbiblioteker skulle flyttes inn i nyoppussede lokaler i Vilhelm Bjerknes’ hus. Flyttingen innebærer ikke bare samlokalisering av samlingene, men også samlokalisering av personalressurser, slik at de ansatte ved de små enkelte instituttbibliotekene skal ristes sammen til større grupper og akkultureres til å jobbe sammen i mye større lokaler, i et mye større miljø, og til å betjene brukere også på langt flere fagområder enn før. Jeg kom utenfra; for meg var det nytt alt sammen. Jeg satte meg med gruppen min («team Hege») bladde opp de to arkene med program for de to ukene og forberedte meg til å suge til meg lærdom om MN-fakultetets studenter, Bibsys, Primo, Forskning.no, og om fagene: Fysikk og Astrofysikk; Matematikk; Geo-fag; Farmasi, Biologi, Kjemi. Og mandagen den andre uken skulle det være Ekskursjon, og torsdagens program skulle utspille seg på Henie-Onstad-senteret med litteratursøkingscase og «god, sen lunsj». Kom dette til å bli «eksamen» eller «kosedag»?

Store og små spørsmål om studenter, fag og bibliotek
Men det var enda morgen første dag. Etter Lives velkomst var vi innom realfagstudentenes mer generelle behov og frustrasjoner. Vi fikk en orientering fra vår framtidige samboer i Vilhelm Bjerknes’ hus, MN-studieinfo, og en innledning om studentforeninger og studentdemokrati. Og etter lunsj var det Bibsys, den første av mange sesjoner om hvordan drive meningsfulle emnesøk i den mangslungne Bibsys-basen med sin – hva skal man kalle det? rikdom er kanskje et godt ord – av forskjellige kontrollerte og ukontrollerte emneord og klassifikasjonssystemer. Og det ble morgen andre dag. Først mer Bibsys. Så presentasjon av den nye tilgangen til Ex Libris sin «Meta-base» Primo. Så inn i Vitenskapen og vitenskapsteorien med Ilan Chabays ideer om «Knowledge Resources in a Transdisciplinary Research Landscape». Deretter konferanse i regi av forskning.no om vitenskapsformidling slik den utføres av «The naked Scientist» på BBC, eller av biforskeren Gro Amdam. Og så var det faginnføringene. En fagansvarlig fra hvert av fagområdene i det nye biblioteket holdt innledning om faget sitt i alminnelighet, og om referanseverktøy og aktuelle problemstillinger for referansearbeid innen faget i særdeleshet. Og ga oss praktiske referanseoppgaver, som vi igjen skulle løse slik at det hele ble en del av teambuildingsøvelsen. Så vi kunne utvide både vår faglige og vår bibliotekfaglige kompetanse. Og slik fortsatte det, før høydepunktet: tverrfaglige øvelser i referanse for de forskjellige fagene. Igjen skulle de løses i teamene – innimellom delikate smaker av frukt og kaker og eplemost, og pausetur gjennom utstillingene. Før Bølgen og Mois superbe tapaslunsj gjorde det klart at det hele nok var mer å regne som kosedag enn som eksamensdag.

Hva jeg lærte
«Alle syntes det hadde vært en hyggelig tur». Jeg hadde dykket inn i Realfagsbibliotekets indre liv på noe som vel var et ganske kritisk tidspunkt, og jeg fikk et perspektiv både på det litt store og fundamentale – på studentene, på Vitenskapen og på hvordan Vitenskapen skapes og formidles og gjøres relevant. Og jeg fikk et perspektiv på det mer bibliotektekniske: Bibsys som portal til samlingene. Jeg fikk et perspektiv på de enkelte fagene og databasene og referansekildene deres og ble minnet på at det enda finnes håndbøker på papir som er aktuelle, også i realfagene.

For meg var det en perfekt start på jobben: kompetanseoppbygging i den vidunderlige nye bibliotekverden, innføring i fagene og referanseredskapene til MN-fagene, og møte med de ansatte på det nye Realfagsbiblioteket som jeg skal flytte sammen med til Vilhelm Bjerknes’ hus.